Ingrid Thulin

Ingrid Thulin var en svensk skuespiller og regissør som særlig var knyttet til Malmö Stadsteater.

Ingmar Bergman, som arbeidet med henne i Malmö, brukte hennes levende ansikt og følsomme replikk i en rekke av sine filmer: Smultronstället (1957), Nära livet (1958), Ansiktet (1958, Cannes-pris), Tystnaden (1963), Vargtimmen (1967), Viskningar och rop (1973) og Efter repetitionen (1984). Hun spilte også hovedrollen i Alf Sjöbergs Domaren (1960) og i Luchino Viscontis The Damned (De fordømte, 1969). I TV spilte hun blant annet Indras datter i Et drömspel, i Bergmans regi.

Hun var selv virksom som regissør, blant annet med Brusten himmel (1982). Selvbiografien Någon jag kände kom i 1992.