Faktaboks

Ingrid Bjerkås
Fødd
8. mai 1901, Kristiania (no Oslo)
Død
30. november 1980, Bærum
Verke
Teolog
Familie

Foreldre: Kjøpmann Olaf Johansen (1874–1958) og Hilda Charlotte Elise Holmsen (1874–1953).

Gift 1922 med Søren Alexius Bjerkås (27.8.1895–12.5.1965), sønn av tapetsermester og møbelhandler Søren Alexius Bjerkås (1863–1947) og Karoline Johansen (1862–1926).

Ingrid Bjerkås var den første kvinnelege presten i Den norske kyrkja. Biletet er frå 1961 og er teke på presteskøyta til Berg og Torsken prestegjeld på Senja i Troms. Mannen hennar, Søren Bjerkås, står til venstre.
/NTB Scanpix.
Lisens: Avgrensa gjenbruk
Ingrid Bjerkås

Ingrid Bjerkås og biskop Kristian Schjelderup ved ordinasjonen i Vang kyrkje (Hedmark), 1961.

Av /NTB Scanpix ※.
Ingrid Bjerkås
Ingrid Bjerkås saman med sokneprest Øystein Hovden ved Vang kyrkje 24. juli 1966.
Av /Hedmarksmuseet/Dommkirkeoddens fotoarkiv.

Ingrid Bjerkås var ein norsk teolog og den første kvinnelege presten i Den norske kyrkja. Bjerkås byrja på teologiske studium vel 50 år gammal, og blei cand.theol. i 1958. I 1961 blei ho ordinert i Vang kyrkje av biskop Kristian Schjelderup, og same år blei ho utnemnd til sokneprest i Berg og Torsken prestegjeld.

Bakgrunn

Ved ei lovendring i 1938 hadde presteembeta i prinsippet blitt opna for kvinner, men stortingsvedtaket hadde eit tillegg der det heitte at kvinner ikkje burde tilsetjast som prestar der dei var uønskte av kyrkjelydane (meinigheitene). I samband med at Stortinget underteikna FNs konvensjon om kvinners politiske rettar i 1956, blei dette tillegget fjerna, til stor protest frå motstandarar av kvinnelege prestar innan Den norske kyrkja. Det var då eit tidsspørsmål når den første ordinasjonen av ei kvinne ville finne stad.

I 1960 var tre av dei ni biskopane i landet for ordinasjon av kvinner. Fleire kvinnelege kandidatar vurderte å gå inn i presteteneste, men dei fleste vegra seg mot å vere den første med tanke på den motstanden og kritikken dette ville medføre. Ingrid Bjerkås visste at skulle ho få realisert ønsket sitt om å bli prest, måtte det skje relativt raskt, og ho var villig til å vere pioner.

Ordinasjonen

Bjerkås tok kontakt med biskopen i Hamar, Kristian Schjelderup, som vedtok å ordinere henne til vikarprestteneste i Hamar bispedømme fram til ho fekk ei permanent prestestilling.

Ingrid Bjerkås fekk ordinasjonsløyve av Kyrkjedepartementet 3. mars 1961 og blei ordinert av biskop Schjelderup i Vang kyrkje 19. mars same året. Ordinasjonen utløyste jubel frå «liberale» teologiske krinsar innan kyrkja og frå kvinnesaksorganisasjonane, men førte til sterke reaksjonar frå konservativt kyrkjeleg hald. Seks av biskopane i landet gav ei erklæring der dei ikkje berre tok prinsipielt avstand frå kvinneleg presteteneste, men dei hevda også at prestar og lekfolk burde kunne boikotte Ingrid Bjerkås. Fleire kristelege organisasjonar kom med liknande opprop, og konservative prestar truga med aksjonar.

Embete

Etter ordinasjonen søkte Ingrid Bjerkås fleire ledige prestestillingar. Ei av dei var Berg og Torsken sokneprestembete på Senja, som hadde vore kunngjort tre gonger utan at nokon mannleg søkjar hadde meldt seg. Bjerkås blei innstilt av det eine av dei to sokneråda, av prosten og biskopen, og ho blei utnemnd av Kongen i statsråd 14. april 1961.

Størsteparten av lokalbefolkninga i Berg og Torsken gav henne ein varmhjarta velkomst og støtta henne i tenesta. Berre 96 «gammaltruande» i kyrkjelyden nekta å anerkjenne henne som prest og kravde alternativ geistleg betening. Kvinneprestmotstandarar landet rundt prøvde å halde denne konflikten varm. Mellom anna tilbaud fleire av lærarane ved Det teologiske menighetsfakultet seg å reise til Berg og Torsken for å utøve presteteneste for den vesle gruppa av motstandarar.

Trass i høg alder og trass i det faktumet at ho var eineprest i eit vidstrekt og vêrhardt distrikt, gjorde Ingrid Bjerkås ein beundringsverdig arbeidsinnsats.

Då Ingrid Bjerkås i 1963 søkte om medlemskap i Den norske kirkes presteforening, heldt dette på å splitte organisasjonen, ettersom kvinneprestmotstandarane blant medlemene truga med å melde seg ut. Ved å la teologisk kandidatstatus vere medlemskriterium, blei dette unngått, og Ingrid Bjerkås blei den første kvinnelege medlemen i foreininga i 1965.

Då mannen hennar døydde 12. mai 1965, var det ikkje mogleg for Bjerkås å halde fram i det krevjande embetet på Senja. 9. juni same år søkte ho Kongen om avskjed i nåde. Då verka ho som prest ved Martina Hansens Hospital til ho hadde nådd pensjonsalder (1966–1971).

Ingrid Bjerkås var innehavar av Petter Dass-medaljen. Ho gav ut sjølvbiografien Mitt kall i 1966.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aud V. Tønnessen: Ingrid Bjerkås : Motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest, 2014, ISBN9788253036878

Faktaboks

Ingrid Bjerkås
Historisk befolkingsregister-ID
pf01036392030609

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg