Faktaboks

Ingmar Relling

Ingmar Anton Relling

Født
8. april 1920, Sykkylven
Død
9. april 2002, Sykkylven
Virke
Interiørarkitekt og møbeldesigner
Familie

Foreldre: Gårdbruker Ole Bastian Olsen Relling (1881–1967) og Hanna Lovise Ingebriktsdatter Strømme (1882–1958).

Gift 1949 med sykepleier Sollaug Flø (14.1.1923–), datter av fisker Knut Flø (1885–1975) og Selma Indreflø (1886–1977).

Bror av Adolf Relling (1913–2006).

Ingmar Relling. Modell: Siesta. Produsert av Vestlandske Møbelfabrikk. I produksjon fra 1965.
Ingmar Relling

Ingmar Relling var en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. Han formga modeller som var ment å være mest mulig tilpasset en rasjonalisert møbelproduksjon. Rellings hovedverk er lenestolen Siesta, som fant veien til Det hvite hus i Washington.

Tidlige år

Ingmar Relling. Modell: 420. Produsert av Vestlandske Møbelfabrikk. I produksjon fra 1950.
.

Relling arbeidet som 16-åring som snekker og ornamentskjærer ved Vestlandske Møbelfabrikk. Der ble han til 1943, da broren, møbeldesigner Adolf Relling, oppfordret ham til å søke på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Ingmar Relling startet på på treavdelingen på SHKS, der arkitekt Arne Korsmo fikk stor påvirkningskraft over utviklingen hans.

Etter diplomeksamen i 1947 begynte han som interiørarkitekt ved brorens firma – Rastad & Relling Tegnekontor – i Oslo. Der utformet han en rekke møbler og deltok i den prestisjefulle oppgaven med å innrede værelser til Kongeskipet Norge (1948).

Ingmar Relling flyttet tilbake til Sykkylven i 1950. Han ble ansatt som interiørarkitekt på halvtidsbasis hos interiørarkitekt K. J. Måseide i Ålesund. Samtidig arbeidet han på halvtid for Fritjof Fredriksen på Vestlandske Møbelfabrikk. Rellings første modell for Vestlandske var stolen 420.

Den sammenleggbare Nordic

I 1954 formga Relling den sammenleggbare stolen Nordic. Den var laget av to separate deler – sete og rygg – begge med vanger og ben i teak. Ved å skyve setedelen inn i spalten på baksiden av ryggstykket, ble delene fiksert når man satt på stolen. Med Nordic løste Relling to viktige oppgaver: Stolen kunne flatpakkes for å redusere transportkostnader, og i tillegg var den sammenleggbar, så den kunne brukes som komplementstol. Det var et godt salgsargument for beboere i små leiligheter.

Rasjonell møbelproduksjon

På 1950-tallet var Ingmar Relling en av få møbeldesignere bosatt på Sunnmøre. Det resulterte i at flere av distriktets møbelprodusenter ønsket ham som formgiver, deriblant Ekornes. Kombinasjonsmøbelet Combina (1960) ble til i fellesskap mellom Relling og Ekornes. Rellings bidrag var sluttføringen av designmessige detaljer, slik at møbelet framsto mest mulig moderne og tiltalende. Combina ble snart bedriftens første store eksportprodukt.

I 1963 tegnet Relling møbelserien Bonus for Vestlandske Møbelfabrikk. Den var, som Combina, utført i standardiserte moduler. Produksjonen var rasjonell, slik at kostnadene ble redusert. Samme år begynte Brødrene Blindheim å produsere møbelserien Nytti. For Nytti mottok Relling andrepremie i Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens bordkonkurranse (1962).

Siesta

Ingmar Relling. Modell: Tema. Produsert av Vestlandske Møbelfabrikk. I produksjon fra 1973.

Ingmar Rellings hovedverk er lenestolen Siesta. Den ble tildelt førstepremie i anledning Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens møbelkonkurranse (1964/1965). Stolen er konstruert i laminert tre, med sete og rygg i seilduk festet med nylonsnorer i huller i laminatet. I løpet av noen år bidro Siestaen til et etterlengtet økonomisk tilskudd for Vestlandske Møbelfabrikk. Stolen ble solgt og markedsført i utlandet av eksportorganisasjonen Westnofa.

Siestaens popularitet resulterte snart i at lamineringsteknikk ble utbredt innen norsk møbelindustri. Under den amerikanske presidenten Jimmy Carter ble det innkjøpt 16 Siestaer til Det hvite hus. Siestaen, som er solgt i rundt 800 000 eksemplarer, produseres i dag av L.K. Hjelle.

En av Rellings mer særpregede møbelmodeller fra 1970-tallet er lenestolen Tema (1973). Den ble utført i flatstål og tykk hud, og er formmessig beslektet med Siesta. Stolens elegante linjeføring oppleves minimalistisk og gir den et eksklusivt preg.

Senere år og samarbeid

I etterkant av Siestaens suksess økte oppdragene, og Relling fikk stadig større behov for assistenter. Svein Asbjørnsen og Jan Lade, som senere etablerte Møre Designteam, arbeidet begge i en kort periode for Relling. Hans viktigste samarbeidspartner var sønnen Knut Relling (født 1950), som begynte på tegnekontoret i 1975. I fellesskap tegnet de flere av 1980-tallets norske møbelklassikere, deriblant Rest (1983) og Optima (1988).

I 1978 ble Ingmar Relling tildelt Jacob-prisen, og i 1999 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1992 ble Siesta tildelt Klassikerprisen for god design av Norsk Designråd.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Wildhagen, Fredrik (1991). Møbeldesigneren Ingmar Relling i perspektiv, Sykkylven Næringslivsutvikling as.
  • Aas, Anne Lise (1995). Rom og møbler gjennom 50 år, NIL
  • Linder, Mats (2011). Norske Designmøbler 1940–1975, Samler & Antikkbørsen

Faktaboks

Ingmar Relling

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg