Inga-fallene

Kongoelva med Inga-demningen. Foto fra 2009.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Fra byggingen av den første kraftstasjonen i 1973.
Av /Anefo.
Utbyggingsplaner for Grand Inga-prosjektet
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Inga-fallene er et stryk som går over en rundt 15 kilometer lang strekning i den nedre delen av Kongoelva, i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Vannfallene, som bare i liten grad er utbygd, regnes for å utgjøre verdens største konsentrerte vannkraftpotensial.

Faktaboks

Også kjent som

Inga Falls

Kongoelva har verdens nest største vannføring (etter Amazonas), og renner gjennom DR Kongo. Inga-fallene ligger 230 kilometer nedstrøms fra Kinshasa, og rundt 150 kilometer fra utløpet av elven. I løpet av en strekning på 15 kilometer, der elven gjør en skarp sving, faller elven med 96 høydemeter. Inga-fallene er del av en større gruppe stryk i den nedre delen av Kongoelva og etterfølger Livingstone-fallene som ligger lenger oppe i elven.

Årlig middelvannføring fra elvens nedbørfelt på 3 831 400 kvadratkilometer er ved Inga-fallene 42 000 kubikkmeter per sekund (m³/s), med relativt liten variasjon fra våte til tørre år. Maksimal vannføring som er registrert er 70 793 m³/s. Inga-fallene alene utgjør en vannfallsenergi som kan beregnes til over 350 terawattimer (TWh) per år, og anses derfor å være verdens største konsentrerte vannkraftkilde.

Kraftverk i drift

Foreløpig er Inga-fallene bare bygd ut med to vannkraftverk, Inga I og Inga II. Inga I utnytter en fallhøyde på 50 meter, og har en produksjonskapasitet på 350 MW. Kraftverket ble satt i drift i perioden 1972–1974. Inga II er bygd ut parallelt med Inga I med en fallhøyde på 56 meter. Produksjonskapasiteten er 1400 MW og kraftverket ble satt i drift i perioden 1976–1982. For å få avsatt kraftproduksjonen ble det bygd en ny kraftledning fra Inga-kraftverkene til Kolwezi, nær utspringet av Kongoelva, der den blant annet forsyner gruveindustrien i Shaba-provinsen som grenser mot Zambia. Kraftledningen er på 1700 kilometer og bygd som en ± 500 kV likestrømsforbindelse (HVDC) med en overføringsevne på 2 × 280 MW. Da den ble satt i drift i 1982–1983, var den verdens lengste kraftledning.

Utbyggingsplaner

I første omgang er det planer om å bygge et tredje vannkraftverk, Inga III, som tar ut vann parallelt med Inga I og Inga II. Produksjonskapasiteten vil bli på 4 500 MW.

Regjeringen i DR Kongo tar også sikte på en videre utbygging av hele Inga-fallene i et prosjekt som har fått navnet «Grand Inga» (engelsk: Grand Inga Dam). Ved å inkludere fall oppstrøms Inga-fallene, kan en utnytte et fall på 150 meter. Det forutsettes en neddemming av Bundi-dalen over en strekning på bare 15 kilometer. En installert ytelse på 39 000 MW, for å kunne utnytte hele lavvannsføringen på 29 000 m³/s, vil gi en årlig garantert produksjon på rundt 330 TWh. Hvis Grand Inga-prosjektet blir realisert, vil det bli verdens største vannkraftanlegg, og nesten dobbelt så stort som kraftanlegget knyttet til Tre kløfter-demningen.

I 2018 var elektrisitetsforbruket i DR Kongo på bare 8,7 TWh. Prosjektets størrelse og kompleksitet gjør det derfor nødvendig for den kongolesiske regjeringen å søke samarbeidspartnere med andre land, både når det gjelder utbygging og avsetning av energiproduksjonen. En rekke land, blant annet Sør-Afrika har meldt sin interesse. Landet er også avhengig av ekstern finansiering, og i den forbindelse er både Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken trukket inn.

En full utbygging av Grand Inga er svært omstridt da den innebærer store miljøinngrep der store områder vil bli satt under vann. Da Inga I og II ble bygd, måtte mange mennesker flytte, og det meldes om at disse ennå ikke har fått en adekvat kompensasjon for ødeleggelsene. Med den foreslåtte prosjektplanen for Inga III er det ventet at ytterligere flere tusen må omplasseres. Prosjektet vil også bidra til økt klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold og avskoging. En samlet konsekvensanalyse for miljøet og en plan for avbøtende tiltak er etterlyst.

Prosjektet er estimert til en kostnad på 80 milliarder US$, som inkluderer kraftledninger som er nødvendig å bygge for at produsert kraft skal kunne overføres til andre afrikanske land. Det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslaget, og mange anser beløpet for å være et underestimat.

I 2016 trakk Verdensbanken seg fra prosjektet, blant annet på grunn av usikkerhet knyttet til landets prosjektgjennomføringsevne og erfaringene fra å finansiere Inga I og Inga II. Finansieringen av Inga I og II utgjør en stadig stor del av landets gjeldsbyrde. Regjeringen har derfor søkt samarbeid med andre land og private investorer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg