Inga-fallene, fallstrekning over ca. 15 km i elven Kongo, 230 km nedstrøms Kinshasa. Årlig middelvannføring fra nedslagsfeltet på 3 831 400 km2 er her 42 000 m3/s med relativt liten variasjon fra våte til tørre år. Den årlige naturlige vannfallsenergien i de fallene som økonomisk kan bygges ut er beregnet til 370 TWh. Dette gjør Inga-fallene til verdens største konsentrerte vannkraftkilde (totalt vannkraftpotensial i Afrika er ca. 850 TWh).

Inga-fallene er bygd ut uten reservoar med kraftstasjonene Inga I, 350 MW (50 m fallhøyde), satt i drift 1972–74, og parallelt Inga II, 1400 MW (56 m fallhøyde), satt i drift 1976–82. Parallelt med disse stasjonene er det planer om å bygge Inga III med 3000 MW installasjon. Det er også planer om et «Stor-Inga» som utnytter et fall på 150 m. Her forutsettes neddemming av Bundi-dalen over en strekning på bare 15 km. Med installert ytelse på 39 000 MW, for utnyttelse av hele lavvannsføringen på 29 000 m3/s og en årlig garantert produksjon på ca. 330 TWh. (Samlet produksjon av elektrisk energi i Afrika 1993 var 340 TWh).

I 1982–83 ble verdens lengste kraftledning på 1700 km, for +/- 500 kV likestrøm, 2 × 280 MW overføringsevne, satt i drift fra Inga-kraftstasjonene til Kolwezi nær utspringet av Zaïre-elven. Ledningen forsyner bl.a. gruveindustrien i Shaba-provinsen som grenser mot Zambia. Videre utbygging av Inga-fallene ville kunne supplere kraftforsyningen i en rekke land i de sentrale og sørlige deler av Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.