Inga-fallene, fallstrekning over ca. 15 km i elven Kongo, 230 km nedstrøms Kinshasa. Årlig middelvannføring fra nedslagsfeltet på 3 831 400 km2 er her 42 000 m3/s med relativt liten variasjon fra våte til tørre år. Den årlige naturlige vannfallsenergien i de fallene som økonomisk kan bygges ut er beregnet til 370 TWh. Dette gjør Inga-fallene til verdens største konsentrerte vannkraftkilde (totalt vannkraftpotensial i Afrika er ca. 850 TWh).

Inga-fallene er bygd ut uten reservoar med kraftstasjonene Inga I, 350 MW (50 m fallhøyde), satt i drift 1972–74, og parallelt Inga II, 1400 MW (56 m fallhøyde), satt i drift 1976–82. Parallelt med disse stasjonene er det planer om å bygge Inga III med 3000 MW installasjon. Det er også planer om et «Stor-Inga» som utnytter et fall på 150 m. Her forutsettes neddemming av Bundi-dalen over en strekning på bare 15 km. Med installert ytelse på 39 000 MW, for utnyttelse av hele lavvannsføringen på 29 000 m3/s og en årlig garantert produksjon på ca. 330 TWh. (Samlet produksjon av elektrisk energi i Afrika 1993 var 340 TWh).

I 1982–83 ble verdens lengste kraftledning på 1700 km, for +/- 500 kV likestrøm, 2 × 280 MW overføringsevne, satt i drift fra Inga-kraftstasjonene til Kolwezi nær utspringet av Zaïre-elven. Ledningen forsyner bl.a. gruveindustrien i Shaba-provinsen som grenser mot Zambia. Videre utbygging av Inga-fallene ville kunne supplere kraftforsyningen i en rekke land i de sentrale og sørlige deler av Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.