President Susilo Yudhoyono besøkte Norge i september 2006, det første besøk av en sittende indonesisk president. Daværende statsminister Jens Stoltenberg besøkte Indonesia i mars 2007. Besøkene la et grunnlag for utvidet bilateralt samarbeid. StatoilHydro (nå Equinor) fikk under Stoltenbergs besøk konsesjon som operatør for en ny stor leteblokk i Indonesia. Equinor har en eierandel på 51 prosent, mens det statlige indonesiske oljeselskapet Pertamina eier 49 prosent i dypvannsblokken Karama i Makassarstredet. Equinor har også andeler i naboblokken Kuma. Equinor og Pertamina gikk samtidig inn i en intensjonsavtale om et mer omfattende samarbeid, særlig øst i øyriket.
Norge bidro med 300 millioner kroner til gjenreisningen i Aceh etter tsunamien i 2004. Statsminister Stoltenberg møtte den nye Aceh-guvernøren Irwandi Yusuf, en tidligere geriljaleder, under besøket i 2007.
Indonesia mottok i 2008 cirka 30 millioner kroner i norsk utviklingsbistand. Samarbeidet mellom Norge og Indonesia har vært konsentrert om godt styresett og miljø/naturressursforvaltning, med særlig fokus på skog. Et svakt rettsvesen, utbredt korrupsjon og regionale konflikter er bakgrunn for engasjementet innen styresett. Forurensning og rovdrift på naturressurser gjennom ulovlig hugst av regnskog ligger til grunn for miljøsamarbeidet. Indonesia har verdens tredje største tropiske skoger etter Brasil og Kongo. Landet har angivelig også den største avskogingsraten i verden, med dramatiske sosiale, økonomiske og miljømessige følger.
Indonesia var i desember 2007 vertsland for verdenskonferansen om klima på Bali. Som ledd i forberedelsene kom miljøvernminister Rachmat Witoelar på norgesbesøk. Flere treårige norsk-indonesiske samarbeidstiltak innen skogsektoren ble avtalt. Jakarta-regjeringen la frem en langtidsplan for ny skogreisning: 59,2 millioner hektar rasert skog skal delvis gjenopplives ved nyplanting av to milliarder trær. En hovedårsak til ødeleggelsen av regnskogen er mange branner i tørketiden, samt omfattende rovhugst av tropisk tømmer. Dette gjør sitt til at Indonesia havner på tredjeplass blant de landene i verden som slipper ut mest klimagasser.
Indonesias geopolitiske betydning gjør landet til en interessant samarbeidspartner for Norge, heter det i utenriksdepartementets Stortingsmelding nummer 15 om hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk (2009). Med internasjonale konferanser på Bali og i Oslo drøftes FNs tusenårsmål, internasjonale helsespørsmål og klima. Som følge av karikaturstriden i 2006 er samarbeidet også utviklet til å omfatte mediedialog.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.