Indonesias utenrikspolitikk

Indonesia er som verdens fjerde mest folkerike stat og tredje største demokrati, et land med potensielt økende betydning. Det er dertil verdens mest folkerike muslimske land og strategisk viktig med sitt naboskap til Malakkastredet, der 75 prosent av oljeforsyningene til Japan og andre østasiatiske industriland passerer.

Indonesias president Ibrahim Suharto brøt alle forbindelser med Kina, som han hevdet hadde støttet kuppforsøket i 1965. Diplomatiske forbindelser ble først gjenopprettet i 1990. Indonesia har hatt en sentral rolle i ASEAN-forbundet siden starten i 1967; forbundets sekretariat er i Jakarta.

De siste årene har Indonesia engasjert seg stadig sterkere i internasjonale spørsmål. Med sin geostrategiske beliggenhet, vektlegging av dialog og demokrati, verdens største muslimske befolkning og en grunnlov bygget på mangfold og religionsfrihet, står dagens Indonesia for mange som en strategisk viktig samarbeidspartner.

Siden 2004 har Indonesia tatt en mer aktiv rolle i globale spørsmål som nedrustning, ikke-spredning og handel, og har åpenbart ambisjoner om en brobyggerrolle mellom islam og vestlige land. Det hevdes at globale utfordringer knyttet til klima vanskelig kan løses uten indonesisk deltagelse.

Norge – Indonesia

President Susilo Yudhoyono besøkte Norge i september 2006, det første besøk av en sittende indonesisk president. Daværende statsminister Jens Stoltenberg besøkte Indonesia i mars 2007. Besøkene la et grunnlag for utvidet bilateralt samarbeid. StatoilHydro (nå Equinor) fikk under Stoltenbergs besøk konsesjon som operatør for en ny stor leteblokk i Indonesia. Equinor har en eierandel på 51 prosent, mens det statlige indonesiske oljeselskapet Pertamina eier 49 prosent i dypvannsblokken Karama i Makassarstredet. Equinor har også andeler i naboblokken Kuma. Equinor og Pertamina gikk samtidig inn i en intensjonsavtale om et mer omfattende samarbeid, særlig øst i øyriket.

Norge bidro med 300 millioner kroner til gjenreisningen i Aceh etter tsunamien i 2004. Statsminister Stoltenberg møtte den nye Aceh-guvernøren Irwandi Yusuf, en tidligere geriljaleder, under besøket i 2007.

Indonesia mottok i 2008 cirka 30 millioner kroner i norsk utviklingsbistand. Samarbeidet mellom Norge og Indonesia har vært konsentrert om godt styresett og miljø/naturressursforvaltning, med særlig fokus på skog. Et svakt rettsvesen, utbredt korrupsjon og regionale konflikter er bakgrunn for engasjementet innen styresett. Forurensning og rovdrift på naturressurser gjennom ulovlig hugst av regnskog ligger til grunn for miljøsamarbeidet. Indonesia har verdens tredje største tropiske skoger etter Brasil og Kongo. Landet har angivelig også den største avskogingsraten i verden, med dramatiske sosiale, økonomiske og miljømessige følger.

Indonesia var i desember 2007 vertsland for verdenskonferansen om klima på Bali. Som ledd i forberedelsene kom miljøvernminister Rachmat Witoelar på norgesbesøk. Flere treårige norsk-indonesiske samarbeidstiltak innen skogsektoren ble avtalt. Jakarta-regjeringen la frem en langtidsplan for ny skogreisning: 59,2 millioner hektar rasert skog skal delvis gjenopplives ved nyplanting av to milliarder trær. En hovedårsak til ødeleggelsen av regnskogen er mange branner i tørketiden, samt omfattende rovhugst av tropisk tømmer. Dette gjør sitt til at Indonesia havner på tredje plass blant de land i verden som slipper ut mest klimagasser.

Indonesias geopolitiske betydning gjør landet til en interessant samarbeidspartner for Norge, heter det i utenriksdepartementets Stortingsmelding nummer 15 om hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk (2009). Med internasjonale konferanser på Bali og i Oslo drøftes FNs tusenårsmål, internasjonale helsespørsmål og klima. Som følge av karikaturstriden i 2006 er samarbeidet også utviklet til å omfatte mediedialog.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg