Indonesia er en enhetsstatlig, presidentstyrt republikk. Grunnloven av 1945 var suspendert i 1950–1959, og den er revidert senest i 2003. Nasjonalforsamlingen, Majelis Permusyawaratan Rakyat (Folkets rådgivende forsamling), forkortet MPR, består av to kamre: Representanthuset Dewan Perwakilan Rakyat (DPR), den egentlige lovgivende forsamlingen, med 550 medlemmer som velges i direkte valg for fem år; og regionenes representanthus, Dewan Perwakilan Daerah (DPD), med 128 medlemmer valgt av regionene. MPR spiller en rolle i forbindelse med presidentinnsettelser, kan stille presidenten for riksrett, og har myndighet til å endre grunnloven. Den fatter sine beslutninger ved enstemmighet.
Utøvende makt er lagt til presidenten, som velges for fem år. Fra 2004 velges presidenten direkte, og han eller hun kan bare gjenvelges én gang. Regjeringen er ansvarlig overfor presidenten. Frem til 1998 hadde Indonesia bare hatt to presidenter, men i den etterfølgende perioden har demokratiske institusjoner blitt utbygd, med en rekke politiske partier, en relativt fri presse og en revidert grunnlov. Valget i 2004 var det første i landet der det ikke var øremerkede plasser i parlamentet for de militære. Stemmerettsalderen er så lav som 17 år, og enda lavere dersom man er gift.
Indonesia er ustabilt, med utbredt fattigdom, landet er utsatt for terrorisme, det mangler demokratiske tradisjoner, korrupsjon er utbredt, de militæres politiske rolle er uklar, og Indonesia har store religiøse, etniske og kulturelle motsetninger med flere separatistiske grupper.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.