Indlandsposten ble etablert i Kongsvinger av den radikale venstremannen Lars Kleiveland, som også var aktiv i de frilynte ungdomslagene. I 1900 var han sentral i etableringen av fylkeslaget Varden, der han fram til 1906 var styremedlem. Dette ble utgangspunktet for et nett av nyhetsmedarbeidere i distriktet som sammen med partiet Venstre var avisens beste støttespillere. Avisen ble raskt distriktets mest innflytelsesrike avis og var størst i utbredelse. Indlandsposten var en betydelig debattarena og hadde profil som et næringslivsorgan med særlig vekt på jordbruket. I 1908 overtok Kleiveland Stavanger Avis og flyttet fra Kongsvinger. Faktor Karl Engebretsen tok da over Indlandsposten, og sammen med sine fire sønner drev han avisforetaket og et betydelig trykkeri videre. Høsten 1914 kom den ut som dagsavis.

Ved 25-årsjubileet ble avisen hyllet for kampen den førte for unionsoppløsningen i 1905. Avisen var hjemlig og distriktsorientert, men aldri en snever lokalavis. Den var internasjonalt orientert og skulle i 1914 bringe fram gode «karter fra Krigsskuepladsen», som det het i reklamen. I mellomkrigstiden inntok den en klassisk Venstre-posisjon i striden med de andre borgerlige partiene, den fordømte arbeiderbevegelsens klasseagitasjon, og i 1937 var avisen kritisk til resultatene av kriseforliket som hadde ført til økt skatt og voksende offentlige utgifter.

Etter overfallet på Norge i april 1940 mante avisen til ro, men var entydig i fordømmingen av Vidkun Quislings regjeringskupp og av okkupasjonen. Den meddelte den lokale mobiliseringsordren, men to dager seinere stanset avisen. Den startet igjen i mai og skrev at «av avisens personale har seks mann vært ute», som eneste forklaring på oppholdet. Avisen hedret dem som falt i kamp mot tyskerne, og framhevet lottenes krigsinnsats. Holdningen var patriotisk, og rett før årsskiftet ble avisen fratatt offentlige annonser, og i juli 1941 ble den stoppet.

Høsten 1945 forsøkte avisen å starte på nytt og inngikk avtale med Hedemarkens Amtstidende (H), som også var blitt stanset, om felles utgivelse av Indlandsposten. Hedemarkens Amtstidende var fratatt trykkeriet som var overlatt til Kongsvinger Arbeiderblad (Glåmdalen). Avtalen skulle ikke innebære politisk samrøre, og Høyre og Venstre opprettet hvert sitt redaksjonsutvalg. Tekniske problemer gjorde at avisen måtte gi seg.

Opplag

År Opplag
1920 2300
1932 2000

Fakta

  • Indlandsposten: første utgave 1. oktober 1897.
  • Utkom ikke i perioden 11. april–20. mai 1940.
  • Foreløpig siste nummer: 9. juli 1941.
  • Utkom 11. september–10. oktober 1945.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg