Faktaboks

Ina Seidel

Johanna Mathilde Seidel

Uttale
zˈaidəl
Født
15. september 1885, Halle, Sachsen
Død
2. oktober 1974, München

Ina Seidel var en tysk forfatter. Seidel var lyriker og prosaforfatter, særlig kjent for historiske romaner. Hun ga i 1933 sin støtte til nasjonalsosialismen, og forfatterskapet leses i dag kritisk.

Biografi

Ina Seidel vokste opp i Braunschweig. Fra 1897 levde hun i München, hvor hun var aktiv i byens kunstnermiljø rundt 1900, samtidig som hun utdannet seg til engelsklærer. I 1907-1934 bodde hun i Berlin og Brandenburg, senere flyttet hun tilbake til Bayern.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, støttet Seidel det nye politiske regimet. Etter slutten på andre verdenskrig ble hun sterkt kritisert for sin politiske holdning, men flere av bøkene hennes nådde fortsatt på 1960-tallet ut til et bredt publikum, før interessen avtok. I dag er forfatterskapet lite lest.

Forfatterskap

Ina Seidel debuterte som lyriker med diktsamlingen Gedichte (1914), som er preget av begeistring for første verdenskrig, senere fulgte blant annet Neben der Trommel her (1915) og Weltinnigkeit (1918). I 1933 ga hun ut, sammen med Elisabeth Langgässer, en antologi med lyrikk skrevet av kvinner: Herz zum Hafen. Frauengedichte der Gegenwart.

Med Die Fürstin reitet (1926), en historisk novelle om Katarina 2, utviklet Seidel sitt fortelletekniske repertoar, og framstiller henne som en kvinne som utfordrer gjeldende kjønnsmønstre. Mer konvensjonelle i form og tematikk er bonderomanen Brömseshof (1927) og romanen Das Wunschkind (1930, norsk oversettelse under tittelen Ønskebarnet (1942)), en historie om en mor og hennes sønn i tidsrommet 1793-1813, en tekst som viser berøringspunkter med nasjonalsosialistenes idealisering av morsrollen. Familieromanen i to bind, Lennacker (1938, norsk oversettelse Slekters gang (1954)) og Das unverwesliche Erbe (1954, norsk oversettelse Den uforgjengelige arv (1954)), ble en av hennes store suksesser. Her framheves et kristent- humanistisk menneskesyn, som kan tolkes som en mer differensiert innstilling til nasjonalsosialismen enn hennes øvrige verk gir uttrykk for.

Michaela. Aufzeichnungen des Jürgen Brook (1959) kan leses som forsøk på et oppgjør med nasjonalsosialismen og samtidig med sin egen støtte til denne, men romanen oppnådde liten resonans og ble kritisert for bagatellisering og klisjeer. I 1970 kom selvbiografien Lebensbericht 1885-1923 ut.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg