Imre Nagy

Faktaboks

Imre Nagy
Uttale
nadj
Født
7. juni 1896, Kaposvár, Østerrike-Ungarn (nå i Ungarn)
Død
16. juni 1958, Budapest, Ungarn
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Imre Nagy taler i det ungarske parlamentet i 1954, samme år som han ble statsminister første gang. Ved siden av ham, nederst til venstre i bildet, sitter Mátyás Rákosi (statsminister 1952–1953, kommunistpartiets generalsekretær til 1956).
Av /NTB.

Artikkelstart

Imre Nagy var en ungarsk politiker. Han var Ungarns statsminister to ganger – fra 1953 til 1955 og i 1956.

I mellomkrigstiden drev han kommunistisk virksomhet, som da var forbudt i Ungarn, og han bodde i Sovjetunionen fra 1930 til 1944. Tilbake i Ungarn ble Nagy landbruksminister i den av midlertidige kommunisregjeringen som ble utnevnt av Sovjetunionen, og han var opptatt av å fordele jord fra adelen til bøndene.

Etter andre verdenskrig oppstod den såkalte kalde krigen mellom øst og vest, der Sovjetunionen og USA var hovedmotstanderne. Ungarn havnet da i Sovjetunionens interessesfære, og kommunistisk ettpartisystem og planøkonomi ble innført. Nagy var imidlertid kritisk til å føre en økonomisk politikk etter sovjetisk mønster.

Som statsminister fra 1954 førte Nagy en mer liberal politikk enn forgjengeren Mátyás Rákosis stalinistiske regime, noe som førte til splittelse i det ungarske kommunistpartiet. Nagy måtte derfor gå av i 1955, til tross for bred folkelig støtte. 23. oktober 1956 brøt det ut folkelige protester i Budapest mot det sittende kommuniststyret, med krav om politisk frihet, reformer og at sovjetiske tropper skulle trekke seg ut av landet samt gjeninnsettelse av Nagy. Nagy ble gjeninnsatt, men 4. november samme år angrep Sovjetunionen Ungarn, og Nagy ble arrestert. Han ble dømt til døden og henrettet i 1958. Dommen ble erklært ugyldig i 1989, etter granskninger satt i gang av ofrene for 1956-opprøret.

Bakgrunn

Nagy var født i 1896 i det daværende Østerrike-Ungarn og utdannet seg i hjembyen Kaposvár til låsesmed. Under første verdenskrig ble han innkalt til militærtjeneste og kjempet på trippelalliansen side først i Italia, deretter i Russland, hvor han i 1916 ble tatt til krigsfange og ført til fangeleiren Nyizsnyaja Berezovka (nær Balalaika-sjøen). Her kom han i kontakt med russiske kommunister, som resulterte i at han tilsluttet seg Den røde garde og deltok på bolsjevikenes side i den russiske borgerkrigen fra februar til september 1918. Enkelte historikere mener at han var del av gruppen som var ansvarlig for henrettelsen av den russiske tsar-familien, men det finnes ikke entydige kilder som beviser dette. I 1920 ble Nagy medlem av det russiske kommunistpartiet, og fikk opplæring i det hemmelige politiet.

I 1921 vendte Imre Nagy tilbake til Ungarn og fikk jobb i et forsikringsselskap. Han meldte seg inn i Det ungarske sosialistpartiet og var især opptatt av landbrukspolitikk. I 1925 ble han ekskludert fra partiet etter et å ha kritisert partilederen, og meldte seg inn i det mer radikale Ungarske sosialistiske arbeiderparti. Mellom 1921 og 1927 tilbrakte han til sammen 3 år i fengsel for mistanke om kommunistisk aktivisme. I denne perioden var kommunistorganisasjoner forbudt i Ungarn.

Politisk arbeid fra eksil

Nagy emigrerte til Wien i 1928 og ledet fra eksil den rurale avdelingen til det forbudte Kommunistenes parti i Ungarn. Samtidig publiserte han en rekke artikler og studier om ungarsk landbruk og bøndenes kår. I 1930 var han delegat til det ungarske kommunistpartiets partikongress som ble avholdt i Aprelevka utenfor Moskva. Her ble han kraftig kritisert for å vise «sosialdemokratiske høyretendenser».

I mars 1930 bosatte Nagy seg med familien i Moskva der han fikk en vitenskapelig stilling i det Komintern-ledede Internasjonale Agrarinstituttet. Her utga han blant annet notatet «Situasjonen til den ungarske bondestanden» på russisk og ungarsk. Nagy satt også i ledelsen til den ungarske avdelingen av Den internasjonale Lenin-skolen, som utdannet partikadre. I 1936 ble han imidlertid ekskludert fra det sovjetiske kommunistpartiet, blant annet fordi han nektet å bli sovjetisk statsborger. Dette førte til at han også mistet jobben ved Agrarinstituttet og måtte livnære seg som freelans-skribent og gjennom mindre oppdrag for statistikk-instituttet i Moskva.

I 1939 fikk Nagy tilbake medlemskapet i kommunistpartiet, og i 1941 vervet han seg som soldat i Sovjetunionen og utførte under krigen oppdrag i Den røde armés rekognoseringsavdeling. I tillegg var han aktiv som redaktør for ungarske radiosendinger i Den allsovjetiske radiokommisjonen.

Tilbake i Ungarn

Imre Nagy ble ungarsk landbruksminister i 1944 og innenriksminister i 1945. Bildet viser Nagy (i midten, med blomster i hånden) som kommer hjem fra et besøk i Moskva i 1953.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I 1944 vendte Nagy tilbake til Ungarn der han var med på å grunnlegge Det ungarske kommunistpartiet. Samme år ble han landbruksminister i den av Sovjetunionen utnevnte midlertidige kommunisregjeringen. En av hans første gjerninger som minister var å utarbeide utkast til forskrift nr. 600/54, som omhandler jordfordeling. Ungarns landbrukseiendommer, som inntil da hadde vært i et fåtall adelige godseieres hender, skulle i henhold til forskriften fordeles demokratisk blant Ungarns bondestand. Etter valgene i 1945 ble han innenriksminister og i 1947 parlamentarisk leder.

Nagy var kritisk til kommunistpartiets program om å føre en økonomisk politikk etter sovjetisk mønster, og han kritiserte sterkt partileder Mátyás Rákosis iver etter å tvinge ungarske bønder inn i jordbrukskollektiver med makt. Parallelt med å være politiker var Nagy professor ved Det samfunnsøkonomiske og Det landbruksvitenskapelig universitetet.

Statsminister (1954–1955)

I 1954, etter den sovjetiske statslederen Josef Stalins død og påfølgende politiske tøvær, ble Nagy utnevnt til Ungarns statsminister. I sin første radiosendte tale proklamerte han en «ny etappe» i den økonomiske politikken, som gikk ut på å bremse den sterke ensidige satsingen på tungindustri. Landbrukspolitikken skulle gjennomgå en kursendring, og den økonomiske politikken skulle fokusere på å øke befolkningens levestandard ved å senke prisene på matvarer og produsere flere basisvarer. Nagy lovet å ta et oppgjør med Stalin-tidens terror (da til sammen 2 millioner opposisjonelle sovjetborgere ble drept), noe som resulterte i at urettmessig dømte fanger ble løslatt.

Kommunistpartiet var imidlertid splittet i sin bedømmelse av Nagys nye og mer liberale linje. Den tidligere partilederen Mátyás Rákosis tilhengere fikk stadig større oppslutning i partiet, og i april 1955 ble Nagy avsatt som statsminister, til tross for bred folkelig støtte og støtte blant studenter og den ungarske intellektuelle eliten.

Opprøret i 1956

Folkemengde i Budapest under 1956-revolusjonen.
Av /Fortepan.
Lisens: CC BY SA 3.0
Opprørere mot det sovjetiske styret med det ungarske flagget på toppen av en sovjetisk tanks. 2. november 1956.
Av /NTB Scanpix.

Den 23. oktober 1956 brøt det ut folkelige protester i Budapest mot det sittende kommuniststyret. Protestene ble besvart med væpnet angrep fra sikkerhetspolitiet og de sovjetiske styrkene som var stasjonert i landet, men massene slo tilbake med hjemmelagde molotovcoctails og fikk støtte fra ungarske soldater som var på folkets side. Opprørerne holdt fast ved sine krav om en mildere politisk linje og gjeninnsettelse av Nagy som statsminister – et krav som ble innfridd den 24. oktober.

Nagy gjeninnsatt som statsminister

I sin radiotale til det ungarske folk den 25. oktober manet Nagy folket til ro, og lovet å starte forhandlinger med Sovjetunionen om tilbaketrekking av sovjetiske tropper på ungarsk jord. Den 27. oktober kunngjorde Nagy sin nye regjering, bestående av kommunister og to medlemmer fra Småbrukerpartiet. Nagy lovet en helt ny politisk kurs, oppløsning av det forhatte hemmelige politiet, legalisering av alle politiske partier og amnesti til alle som hadde deltatt i opptøyene. Dagen etter fremforhandlet han en våpenhvile med de sovjetiske styrkene som angrep Budapest, deretter kunngjorde Nagy at han vil ta inn medlemmer fra ytterligere to ikke-kommunistiske partier i sin nye «nasjonale regjering».

Talen som vakte størst begeistring i befolkningen ble holdt den 31. oktober: Nagy kunngjorde at Sovjetunionen hadde gått med på å trekke sine styrker ut av Ungarn og at han som statsminister vil starte forhandlinger om å trekke Ungarn ut av den østeuropeiske forsvarsalliansen Warszawapakten. Lite visste han om at Sovjetunionens medgjørlighet bare var taktikk: Målet var skape ro, imens kunne Sovjetunionen konsentrere seg om å sende militære forsterkninger til Ungarn.

Sovjetunionens angrep

Imre Nagy taler i radioen 2. november 1956, dagen etter at sovjetiske styrker ankom Ungarn.
Av /NTB.

De sovjetiske styrkene ankom grensen til Ungarn natt til 1. november, og angrepet på Budapest startet den 4. november 1956. Klokken 5.20 om morgenen holdt Nagy en dramatisk tale rettet til det internasjonale samfunn: «Imre Nagy taler her, den ungarske folkerepublikkens statsminister. I dag tidlig startet de sovjetiske troppene et angrep på vår hovedstad med den opplagte hensikt å styrte den legitime ungarske demokratiske regjeringen. Våre tropper er i kamp! Regjeringen er på plass! Jeg erklærer dette i det ungarske folks og hele verdensopinionens navn.»

Nagy og hans nærmeste medarbeidere søkte tilflukt i den jugoslaviske ambassaden i Budapest. De forlot ambassaden den 22. november etter at den nye ungarske regjeringen lovet dem fritt leide. De sovjetiske okkupasjonsstyrkene arresterte likevel umiddelbart Nagy og fraktet ham til Romania, der han ble holdt i husarrest. I april 1957 ble Nagy utlevert til Ungarn og formelt arrestert, anklaget for høyforræderi. Rettssaken mot ham, som ble holdt hemmelig for offentligheten, varte fra 9. juni til 15. juli 1958. Nagy holdt til det siste fast ved sin uskyld og erklærte at han hadde tjent sitt folk, men ble dømt til døden og henrettet den den 16. juli 1958.

Etterspill

16. juni 1989 (31-årsdagen for hans henrettelse) ble det arrangert en direkte TV-sendt høytidelig offentlig begravelse for Nagy i Budapest. 6. juli samme år ble dommen mot ham erklært for ugyldig.

Etter 1956 var det forbudt å diskutere opprøret offentlig. Men i løpet av det politiske tøværet i Øst-Europa på 1980-tallet ble oppstanden i 1956 og Nagys henrettelse i stadig større grad tematisert. I juni 1988 opprettet ofrene for 1956-revolusjonen en organisasjon som krevde en gransking av hendelsene i 1956 og rettssaken mot Nagy og de andre som ble dømt til døden. Det ungarske kommunistpartiet rehabiliterte Nagy, ekshumerte ham og arrangerte den 16. juni 1989 (31-årsdagen for hans henrettelse) en direkte TV-sendt høytidelig offentlig begravelse i Budapest. Ledende politikere og samfunnstopper holdt sin tale til ære for ofrene i 1956, deriblant en ung studentrepresentant, Viktor Orbán (senere statsminister), som hadde sin første store offentlige opptreden ved denne anledningen.

Dommen mot Imre Nagy ble den 6. juli 1989 erklært ugyldig av Ungarns høyesterett.

Utgivelser

De fleste av Nagys skrifter er samlet i følgende verk (oversatt fra ungarsk): On Communism, in defense of the new course (1957).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg