Faktaboks

Amiri Baraka
født Everett Leroy Jones, kalt Leroy Jones, LeRoi
Uttale
barˈaka
Født
7. oktober 1934, Newark, New Jersey, USA
Død
9. januar 2014, Newark, New Jersey, USA

Amiri Baraka var en amerikansk poet, forfatter, aktivist og underviser. Baraka var fra Newark i New Jersey og er ansett som en avgjørende figur i nyere amerikansk litteratur og som en viktig pådriver for afrikansk-amerikansk litteratur og kultur. Mange av hans verk tematiserer og kritiserer rasismen i det amerikanske samfunnet: den hvite befolkningens og de hvite systemenes undertrykkelse, vold og maktmisbruk mot afrikansk-amerikanske og andre ikke-europeiske etnisiteter.

Baraka har blitt rost for å skape et grunnlag for senere forfattere med ulike etniske opprinnelser i litterære miljøer dominert av hvite forfattere, forleggere og kritikere, og for å fremme en litteratur med fokus på erfaringer utenfor hvite og normative rammeverk. Samtidig har Barakas skiftende politiske meninger, som er sterkt til stede i forfatterskapet, skapt kontroverser, særlig på bakgrunn av det som har blitt oppfattet som skadelige holdninger mot utsatte grupper som jøder og homofile.

Han levde og virket under flere navn gjennom livet: Han ble født Everett Leroy Jones og brukte Leroy, som han endret til LeRoi, inntil han tok navnet Imamu Amiri Baraka, som han til slutt kuttet ned til Amiri Baraka.

Intellektuelle strømninger

Baraka var gjennom livet engasjert i og bidro til ulike litterære, kritiske og intellektuelle strømninger. Han studerte ved Rutgers University, Howard University og senere Columbia University og the New School for Social Research, hvor han fant viktige inspirasjoner for sitt eget forfatterskap. Baraka var en del av New Yorks litterære miljøer sammen med banebrytende og epokedefinerende forfattere og poeter som Beat-poeten Allen Ginsberg og lederen for Black Mountain-poetene, Charles Olson. Baraka etablerte poesitidsskriftet Yugen i 1958 og giftet seg med sin hvite og jødiske medredaktør Hettie Cohen i 1960.

I 1961 utga Baraka sin første diktsamling, Preface to a Twenty Volume Suicide Note. Som forfatter, tenker og kritiker uttrykte Baraka seg i mange sjangre. Han skrev dikt, teaterstykker, romaner, noveller, essayer og musikk-kritikk. Han er anerkjent for sine verk om jazz og blues og hvordan disse sjangrene er forankret i afrikansk-amerikansk tradisjon og erfaring, som Blues People: Negro Music in White America (1963), Black Music (1968) og The Music: Reflections on Jazz and Blues (1987).

En reise til Cuba i 1959 skulle legge et viktig grunnlag for Barakas politiske utvikling, hvor samtaler med sosialistisk og kommunistisk orienterte forfattere og kunstnere fra vanskeligstilte land utfordret og spisset hans holdninger om politikk, kultur og kunst. Utviklingen i Barakas motivasjoner og intellektuelle perspektiver kan følges i essaysamlingene Home: Social Essays (1966), Raise, Race, Rays, Raze (1971) og Daggers and Javelins (1984).

Baraka underviste ved flere universiteter og var professor emeritus ved State University of New York ved Stony Brook.

Afrikansk-amerikansk motkultur

Gjennomgående for forfatterskapet er ideen om at kunst kan brukes som redskap og våpen for forandring. Samtidig skiftet Barakas syn på hvilke virkemidler som skulle brukes, og hvilke mål kunsten skulle rettes mot. Et avgjørende skifte kom med drapet på borgerrettighetsforkjemperen Malcom X i 1965, som ble en radikaliserende hendelse for Baraka. Hans engasjement rettet seg mer eksplisitt mot afrikansk-amerikaneres kamp for rettigheter. I denne prosessen forlot Baraka kona og livet på Manhattan og flyttet til Harlem. I 1966 flyttet han til sitt hjemsted Newark i New Jersey, hvor han i 1967 giftet seg på nytt.

I løpet av denne perioden ble Baraka en viktig del av the Black Arts Movement. Han grunnla Black Arts Repository Theatre, hvor flere av hans teaterstykker ble satt opp. Baraka ble anerkjent for sitt virke som dramatiker. Allerede i 1964 vant Baraka en West Village Obie Award for beste Off-Broadway-oppsetning for Dutchman (1964), et teaterstykke som har blitt utgitt i flere antologier, og som ble filmatisert i 1967. Stykket tar opp raseproblematikk og kritiserer særlig den hvite middelklassen i USA. Barakas skuespill er blant annet samlet i Four Black Revolutionary Plays (1969).

I 1968 endret Baraka navnet sitt i sammenheng med sine forsterkede politiske overbevisninger. Hans politiske engasjement førte ham også inn i bevegelser som fremmet en svart nasjonalisme. Utgivelser fra denne tiden, som Black Magic (1967), hvor Baraka beskriver hvordan han brøt med det hvite samfunnet og normene, ble kritisert for å forsake det litterære til fordel for det politiske. Likevel fikk han god omtale for romanen The System of Dante’s Hell (1965) og novellene i samlingen Tales (1967).

Barakas politiske holdninger utviklet seg imidlertid videre, og i 1974 tok han avstand fra bevegelsen for svart nasjonalisme. Barakas fokus flyttet seg utover 1970-tallet mer utelukkende til marxisme og kampen for levevilkårene i den tredje verden.

«Somebody Blew Up America»

Barakas skrivestil har blitt karakterisert som oppviglende og provoserende, og flere kontroverser har oppstått rundt hans forfatterskap. Særlig i verk fra utover 1970-tallet av fant kritikere grunnlag for å beskylde ham for homofobi og antisemittisme. Imidlertid kom den største kontroversen med diktet «Somebody Blew Up America», som ble sirkulert i ulike medier før Baraka fremførte det i 2002 på Dodge Poetry Festival i New Jersey. Diktet ble senere utgitt i samlingen Somebody Blew Up America & Other Poems (2004).

Diktet er skrevet i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001. I løpet av dets 243 verselinjer maner diktet frem en febrilsk søken etter hvem som er «de skyldige». Dette fremheves av den gjennomgående repetisjonen av ordet «who» i begynnelsen av verselinjene, en retorisk figur kalt anafor og som skaper rytme og binder elementene i diktet sammen.

Gjennom denne bruken av anafor synes diktet å antyde at det finnes dyptliggende relasjoner mellom ulike instanser av terror, vold og overgrep. Diktet refererer til flere folkemord, som Holocaust, Armenia og den belgiske kolonialiseringen av Kongo, men fokuserer på Amerikas historie med rasisme, slaveri og mer eller mindre lysskye operasjoner i innland og utland. Diktets utspørring fremstår etter hvert både retorisk og paranoid, og diktet ender med referanser til helvetesild og eksplosjoner, igjen med «who» insisterende repetert som diktets avslutning.

Ved å retorisk peke på et såpass bredt spekter av forbrytere, for det meste hvite og vestlige makthavere, blir diktet en fremstilling av en rekke reelle, grusomme hendelser og forbrytelser på den ene siden og skadelige konspirasjonsteorier på den andre. Blant annet viser noen verselinjer til en konspirasjonsteori om at israelske arbeidere ved World Trade Center var blitt rådet til å ikke komme på jobb 11. september og dermed unngikk å bli drept. Denne påstanden ble oppfattet som dypt antisemittisk; Baraka selv hevdet at hans kritikk var rettet mot staten Israel og ikke rasistisk motivert.

Uavhengig av hva Baraka selv mente med diktet, ble reaksjonene så sterke at han mistet stillingen som Poet Laureate for New Jersey. Han nektet å be om unnskyldning og å trekke seg fra stillingen, slik han ble oppfordret til å gjøre. Baraka tiltrådte stillingen i 2002, og av lovmessige grunner måtte stillingen avskaffes for å si han opp, noe styresmaktene i New Jersey gjorde i 2003.

Utvalgte verk

  • Selected Poetry (1979)
  • The Autobiography of LeRoi Jones/Amiri Baraka (1984)
  • Transbluesency: The Selected Poems of Amiri Baraka/Leroi Jones (1961-1995) (1995)
  • Wise, Why’s, Y’s (1995)
  • Funk Lore: New Poems (1996)
  • Tales of the Out & Gone (2006)
  • S O S: Poems 1961-2013 (2015, posthum utgivelse)

En samling av Barakas dikt er oversatt til norsk av Jón Sveinbjørn Jónssen under tittelen Dikt for viderekomne (1983).

Utvalgte priser og utmerkelser

  • Pen/Faulkner-pris
  • Rockefeller Foundation-pris for drama
  • Langston Hughes pris fra City College of New York
  • Fellowships fra Guggenheim Foundation og National Endowment for the Arts

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg