Etter at Bing begynte å fotografere, fikk hun raskt oppdrag som fotojournalist for det tyske magasinet «Das Illustrierte Blatt». Under studietiden fikk hun oppdrag av den nederlandske arkitekten Mart Stam med å dokumentere alle prosjektene han tegnet i Frankfurt. Gjennom Stam ble Bing kjent med andre avantgarde fotokunstnere i Frankfurt.
Bildene hennes fra denne tiden hadde skarpe vinkler, store flater og sterk kontrast. I det fremvoksende modernistiske kunstutrykket som ble karakteristisk for arkitektur- og fotografi fra denne tiden, var Bing en av pionerene.
Ilse Bing etablerte seg i Paris i 1930 som frilansfotograf og tok oppdrag innen reklame, fotojournalistikk, arkitektur, mote og portrett. Gradvis begynte hun å publisere bildene sine i ledende franske aviser og magasiner som L'Illustration, Le Monde Illustré, Vogue, Marchal og det amerikanske Harpers Bazaar.
I 1931 møtte Bing mannen som skulle bli hennes viktigste sponsor, Hendrik Willem van Loon. Gjennom van Loon fikk Bing mulighet til å ha sin første utstilling i Julien Levy Gallery i New York. Her møtte hun for første gang Alfred Stieglitz, som var en ledende amerikansk fotograf på den tiden. Gjennom Stieglitz møtte hun flere samtidskunstnere som hun ble sterkt inspirert av.
Etter den første utstillingen fulgte flere utstillinger i Paris hvor hun stilte ut sammen med andre surrealister som Brassaï, Henri Cartier-Bresson, Florence Henri, Man Ray og André Kertész. Bing var den eneste profesjonelle fotografen i Paris som brukte det avanserte Leica-kameraet, og hennes økende popularitet førte til at hun ble titulert «Dronningen av Leica».
Bing bodde og jobbet i Paris i 10 år frem til byen ble okkupert av nazistene i 1940. Sammen med ektemannen klarte hun å komme seg til New York i 1941 med hjelp fra sponsoren van Loon, og de slo seg ned i New York. Siden Bing måtte flykte til USA, etterlot hun alle printene sine i Paris hos en venn. Mirakuløst nok ble ikke printene hennes ødelagt under bombingen av Frankrike. Etter krigens slutt fikk Bing dem sendt til New York. På grunn av høye tollpriser hadde hun ikke mulighet til å hente ut alle printene sine, og hun måtte velge hvilke hun skulle beholde og hvilke som skulle destrueres.
Ilse Bing hadde store problemer med å få oppdrag som fotojournalist og fortsatte med portrettfotografering, spesielt av barn. Hun returnerte til Paris to ganger etter krigen. –først i 1947 og senere i 1952 for å fotografere byen, som hun var så glad i. Fotografiene fra denne tiden hadde et annet uttrykk og en annen stemning enn bildene før krigen. Mot slutten av 1950-tallet stoppet hun helt med fotografering.
I 1976 hadde hun en soloutstilling på Lee Witkin Gallery i New York City, og opplevde med dette en oppsving i popularitet på grunn av økende fascinasjon for europeisk fotokunst fra 1920- og 1930-tallet. Mange kvinnelige akademikere i feministbevegelsen løftet frem arbeidene hennes. Fra 1984 og frem til sin død holdt Bing foredrag om moderne fotokunst i Tyskland og USA.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.