Seppo Ilmarinen, eller bare Ilmarinen, er en av hovedpersonene i det finske eposet Kalevala, samlet, skrevet og utgitt av Elias Lönnrot 1835/1849.

Han er delvis inspirert av den gamle finske guddommen Ilmarinen – herre over vind og vær, nevnt av Mikael Agricola i 1551. Det finnes ikke belegg i kildene for at guden noen gang har vært dyrket.

Kalevalas Ilmarinen er en mestersmed, og skal ha smidd både himmelhvelvingen og den magiske kverna Sampo (i sang 10). Utenfor arbeidet er han, med A.L. Fliflets ord, «truskyldig, noko seinlagd og ein ven kar». Han gifter seg med Pohjolas datter (i sang 19-24) etter å ha bestått flere prøver: pløyd en ormeåker, og fanget en bjørn, en ulv og ei gjedde. Når Ilmarinens hustru dør etter konfrontasjonene med Kullervo, smir han seg en ny kvinne av gull (i sang 37-38), til liten glede.

Flere kunstnere, blant dem Akseli Gallen-Kallela, har skildret ham; populære motiv er ormeåkeren og at han smir Sampo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.