Ignacy Krasicki

Faktaboks

Ignacy Krasicki
Uttale
krasˈicki
Født
1735
Død
1801

Ignacy Krasicki, polsk dikter og geistlig. Han ble biskop av Ermland 1766 og erkebiskop av Gniezno 1795. Etter at Ermland ved Polens deling 1772 kom under Preussen, stod han, offisielt, på god fot med Fredrik den store. Men Polens skjebne gikk sterkt inn på ham. Det som fremfor alt opptok Krasicki, var imidlertid kulturen og dens rolle i samfunnet. Han oversatte til polsk Plutark, Lukian og Ossian, forfattet en polsk encyklopedi og var medutgiver av et polsk blad, Monitor, etter mønster av det engelske Spectator.

Krasickis betydeligste verker forener i seg opplysningstidens beste egenskaper: vidd, eleganse og fordomsfri samfunnskritikk. I Monachomachia (Munkekrigen, 1778) håner han munkenes latskap og uvitenhet. Da dette vakte forargelse, sendte han ut Antimonachomachia, hvor han tilsynelatende kaller angrepene tilbake, men i virkeligheten forsterker dem. Nevnes må også det komisk-heroiske diktet Museiden (1775), den satirisk-utopiske romanen Mikolaj Doświadczyńskis opplevelser og to samlinger Satirer (1779, 1784), som refser tidens umoral, særlig blant adelen. Mest kjent er han for sine Fabler og lignelser (1779). Han har sin styrke i den fortettede epigrammatiske form, og kan som fabeldikter måle seg med La Fontaine og Krylov.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg