Ignacy Krasicki, polsk dikter og geistlig. Han ble biskop av Ermland 1766 og erkebiskop av Gniezno 1795. Etter at Ermland ved Polens deling 1772 kom under Preussen, stod han, offisielt, på god fot med Fredrik den store. Men Polens skjebne gikk sterkt inn på ham. Det som fremfor alt opptok Krasicki, var imidlertid kulturen og dens rolle i samfunnet. Han oversatte til polsk Plutark, Lukian og Ossian, forfattet en polsk encyklopedi og var medutgiver av et polsk blad, Monitor, etter mønster av det engelske Spectator.

Krasickis betydeligste verker forener i seg opplysningstidens beste egenskaper: vidd, eleganse og fordomsfri samfunnskritikk. I Monachomachia (Munkekrigen, 1778) håner han munkenes latskap og uvitenhet. Da dette vakte forargelse, sendte han ut Antimonachomachia, hvor han tilsynelatende kaller angrepene tilbake, men i virkeligheten forsterker dem. Nevnes må også det komisk-heroiske diktet Museiden (1775), den satirisk-utopiske romanen Mikolaj Doświadczyńskis opplevelser og to samlinger Satirer (1779, 1784), som refser tidens umoral, særlig blant adelen. Mest kjent er han for sine Fabler og lignelser (1779). Han har sin styrke i den fortettede epigrammatiske form, og kan som fabeldikter måle seg med La Fontaine og Krylov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.