Ignacy Krasicki var en polsk dikter og geistlig. Han regnes som en av de fremste representantene for den polske klassisismen i opplysningstiden.
Han ble biskop av Ermland i 1766 og erkebiskop av Gniezno i 1795. Han oversatte Plutark, Lukian og Ossian til polsk. Han forfattet et polsk leksikon og var medutgiver av et polsk ukeblad, Monitor, etter mønster av det engelske The Spectator. Han skrev primært skjønnlitteratur, men også verker innen homiletikk, teologi og heraldikk.
Krasickis betydeligste verker forener i seg opplysningstidens beste egenskaper: vidd, eleganse og fordomsfri samfunnskritikk. I Munkekrigen ("Monachomachia, czyli Wojna mnichów", 1778) håner han munkenes latskap og uvitenhet. Da dette vakte forargelse, sendte han ut Anti-Munkekrigen ("Antimonachomachia", 1780), hvor han tilsynelatende kaller angrepene tilbake, men i virkeligheten forsterker dem.
Nevnes må også det komisk-heroiske diktet Museiden ("Myszeida", 1775), den satirisk-utopiske romanen Mikołaj Doświadczyńskis opplevelser ("Mikołaja Doświadczyńskiego przypadki", 1776) og to samlinger Satirer ("Satyry", 1779, 1784), som refser tidens umoral, særlig blant adelen.
Mest kjent er han for Fabler og lignelser ("Bajki i przypowieści", 1779).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.