Faktaboks

Ieoh Ming Pei
Ioh Ming Pei
Født
26. april 1917, Guangzhou, Kina
Død
17. mai 2019
Louvre

En del av det store bygningskomplekset i Louvre. Det nye inngangspartiet med glasspyramiden i forgrunnen, tegnet av den amerikanske arkitekten Ioh Ming Pei, åpnet i 1988. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.
The Bank of China Tower, Hong Kong (1992)
The Bank of China Tower, Hong Kong (1992)
Av /Flickr Commons.
Lisens: CC BY 2.0
Museet for Islamsk kunst, Doha i Qatar (2008)
Museet for Islamsk kunst, Doha i Qatar (2008)
Av /Flickr Commons.
Lisens: CC BY 2.0
John Hancock Tower i Boston (1973)
John Hancock Tower i Boston (1973)
Av /Flickr Commons.
Lisens: CC BY 2.0

Ieoh Ming Pei var en kinesiskfødt amerikansk arkitekt som er kjent for sine store, men elegant formgitte byplaner, større komplekser og bygninger.

Bakgrunn og utdanning

Pei ble født i Guangzhou, men vokste opp i Hong Kong og Shanghai. Pei var svært fascinert av amerikansk kultur og reiste til USA i 1935 for å studere ved University of Pennsylvania i Philadelphia. Skuffet over hvor tradisjonell undervisningen og arkitektursynet var ved skolen, skiftet han til ingeniørstudier ved Massachusetts Institute of Technology i Cambridge. Hans lærer forsto raskt at han hadde gode evner som formgiver, og fikk ham derfor til å fortsatte med arkitektstudier ved MIT, tross at dette også var en tradisjonell, såkalt Beaux-Arts-skole.

Pei ble først introdusert til det mer progressive arkitekturmiljøet ved Harvards Graduate School of Design i 1942. De moderne arkitekturimpulsene skaffet han seg i all hovedsak selv gjennom tidsskrifter, bøker og ikke minst Le Corbusiers besøk ved MIT i 1935. Han ble uteksaminert i 1939, men hadde ikke mulighet til å vende tilbake til Kina på grunn av den andre kinesisk-japanske krigen.

I sitt tvungne eksil startet Pei å arbeide i Boston-firmaet Stone & Webster. Under andre verdenskrig jobbet han for en enhet under National Defense Research Committee. Han arbeidet med å utvikle bomber som var særlig effektive mot japanske bygninger.

Fra 1945 til 1948 var han assisterende professor ved Graduate School of Design ved Harvard University. Han fikk statsborgerskap i USA i 1954.

I 1948 startet Pei i firmaet Webb & Knapp i New York, som direktør for arkitekturavdelingen. Der utviklet han et tett samarbeid med lederen av firmaet, eiendomsutvikleren William Zeckendorf. Det gav Pei mulighet til å formgi større urbane prosjekter som Mile High Center i Denver i Colorado (1955), Hyde Park Redevelopment i Chicago (1959) og Place Ville-Marie i Montreal (1965).

Gjennombrudd

Pei etablerte sitt eget arkitektkontor i 1955, IM Pei & Associates, som senere kom til å hete Pei, Cobb, Freed & partners. Han hadde mange oppdrag på slutten av 1950-tallet, men regner selv sitt gjennombrudd som arkitekt med oppføringen av Mesa Laboratory ved Nasjonalsenteret for atmosfæreforskning, i Boulder i Colorado (1961). Dette bygget er særegnet ved at det etterlikner de forrevne og alpine silhuettene til de omkringliggende fjelltoppene.

Andre mer kjente prosjekter som ble realisert i denne perioden, var Luce Memorial Chapel i Taiwan (1963) og Everson Museum of Art i Syracuse i New York (1968), hvor fire bygg er forbundet med broer. Pei tegnet også en type femkantede kontrolltårn for det amerikanske luftfartsbyrået, som ble tatt i bruk ved mange flyplasser.

I 1960 vant Pei en konkurranse om å bygge en ny terminal ved John F. Kennedy internasjonale flyplass i New York. I 1964 ble han også bedt om å utforme John F. Kennedy Memorial Library ved Harvard University. Biblioteket økte Peis status betydelig og førte til mange nye oppdrag, men selve prosjektet tok lang tid å gjennomføre, og han ble aldri helt fornøyd med resultatet. Et annet nyskapende prosjekt var østfløyene ved National Gallery of Art i Washington D.C. (1978). Det er en elegant trekantet komposisjon som høstet stor anerkjennelse.

Pei har også vært aktiv innen byfornyelse og byplanlegging. Han ble valgt til å tegne New York City Convention Center, Gateway kontorkompleks i Singapore, og Dallas Symphony Hall. Av Peis øvrige verker kan John Hancock Tower i Boston (1973), Indiana University Museum (1979), vestfløyen ved Boston Museum of Fine Arts (1980), Nestlé Corporate Headquarters (1981), El Paso Tower (1981) og Beijing Fragrant Hill Hotel (1982) nevnes.

Kanskje mest kjent og kontroversielt er det nye inngangspartiet til Louvre-museet i Paris (1989), hvor han plasserte en glasspyramide på plassen foran det historiske museet. I sin geniale enkelthet løste han med denne konstruksjonen Louvres logistiske og praktiske utfordringer med et tydelig signalbygg som samtidig var tilpasset det eksisterende. I Miho Museum (1997) i Shiga i Japan klarte Pei å oppnå en harmoni mellom bygningen, som delvis var under bakken, og fjellområdet bygget ble oppført i. I Suzhou Museum (2006) i Kina kombinerer Pei geometriske former med tradisjonelle kinesiske motiver. Et av Peis senere og mye omtalte prosjekter er Museet for islamsk kunst (2008) som ligger på en egen øy i Doha i Qatar.

Meritter og særtrekk

Pei-Bau
Deutsches Historisches Museum i Berlin, 2003

Peis formgivning er preget av en videreføring og utdypning av den gjeldende internasjonale modernismen. Han er særlig dyktig til å sette sammen geometriske former i overraskende og nyskapende variasjoner, samtidig bruker han ikke uten drama rikt kontrasterende materialer, mellomrom/åpninger og overflater i nærmest symfoniske arrangementer.

Pei er allment anerkjent som en av de mest betydningsfulle arkitektene i det 20. århundret og har fått mange utmerkelser og priser. Blant disse er Pritzkerprisen for arkitektur (1983), Presidential Medal of Freedom (1993), Lifetime Achievement Award fra Cooper Hewitt Museum (2003) og Royal Gold Medal (2010) fra Royal Institute of British Architects. Han ble også utnevnt til offiser av den franske Æreslegionen i 1993.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Wiseman, Carter: I.M.Pei : a profile in American architecture, rev. ed., 2001

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg