Idunn og eplene
Idunn og skrinet med eplene. Malt av den irske kunstneren James Doyle Penrose.
Av .

Idunn er en av åsynjene, gudinnene, i den norrøn mytologien. Hun vokter et skrin med livgivende epler som alle æsene, gudene, er avhengige av for å oppnå evig ungdom og evig liv. Hun forbindes også med fruktbarhet. Idunn er gift med Brage som er kjent for sin skaldkunst. Ifølge diktet Loketretten har de flere barn sammen.

Faktaboks

Etymologi
norrønt Iðunn, ‘den fornyende, foryngende’
Også kjent som
Idun

Fruktbarhetsgudinnen Idunn

Idunn og Brage. Malt av den svenske kunstneren Nils Jakob Olsson Blommér.

/Malmö Konstmuseum.

Eplet er et symbol for fruktbarhet, liv og kunnskap i mange kulturer, deriblant den norrøne. I kildene til norrøn mytologi nevnes epler først og fremst i sammenheng med Idunn. Imidlertid er epler også nevnt i diktet Skirnesmål i Den eldre Edda. I følge denne myten sender Frøy tjeneren sin, Skirne, til Jotunheimen for å fri til gygra Gerd på hans egne vegne. Frøy sender med epler som gave til Gerd, men hun tar dem ikke i mot. Ingen av de overleverte kildene sier noe om hvordan skrinet med eplene kom i Idunns eie.

Idunns rolle som fruktbarhetsgudinne forbinder henne naturlig til seksualitet og erotikk. Dette ser vi tydelig i diktet Loketretten hvor Loke er ubuden gjest i et gjestebud hos Æge på havets bunn. Han fornærmer alle æsene etter tur og treffer dem der hvor det sårer mest. Da Brage blir utsatt for hetsen prøver Idunn å stoppe sin mann i å krangle med Loke. Som svar til Idunn anklager Loke henne for å være den mest mannlystne av alle kvinner. Han beskylder henne også for å ha lagt sine «hvite, velvaskede armer» om sin egen brors banemann.

Idunn blir bortført

Tjatse i ørneham flyr bort med Idunn.

Illustrasjon av E. Boyd Smith i "In the Days of Giants: A Book of Norse Tales" av Abbie Farwell Brown. Gitt ut i 1902.

.

Den mest utførlige og kjente myten om Idunn finnes i skaldediktet Haustlong. Der fortelles den dramatiske historien om da æsene var nær ved å miste Idunn og skrinet med eplene.

Odin, Loke og Høne er på tur og vil steke en okse til mat, men oksen blir ikke ferdig stekt. Det skyldes trolldom fra den mektige jotnen Tjatse som er kledd i ørneham og sitter i et tre i nærheten. Tjatse forlanger et stykke av oksen for at den skal bli ferdig og æsene går med på det, men Tjatse lurer dem og flyr av gårde med alle de beste stykkene. Dette lureriet gjør Loke så sint at han slår etter ørnen med en stokk. Ørnen griper tak i stangen og flyr avgårde med Loke. For å slippe Loke fri krever Tjatse at han bringer Idunn og eplene hennes til ham i Jotunheimen. Listig som han er klarer Loke å lure med seg Idunn. Han narrer henne ved å si at han vet om noen epler som er enda finere enn hennes, og at han kan ta henne med slik at hun kan sammenligne sine egne epler med dem.

Bortføringen av Idunn er en katastrofe for æsene som rammes av elding og uunngåelig død om de ikke har tilgang til de livgivende eplene. Æsene, som skjønner hvordan det henger sammen, truer Loke med tortur og død om han ikke får Idunn og eplene tilbake igjen.

Loke låner Frøyas falkeham og med den flyr han til Jotunheimen en dag Tjatse ikke er hjemme. Der finner han Idunn og forvandler henne til en nøtt som han kan ta i klørne og flyr bort med. I det han letter kommer Tjatse hjem og ser hva som er i ferd med å skje. Han skaper seg om til en ørn og flyr etter Loke så fort han kan. Ørnen tar innpå falken, men da de to rovfuglene kommer til Åsgård har æsene gjort klar et bål. Det tenner de rett etter at falken har kommet trygt forbi, men ørnen som følger etter får brent fjærene, slik at den faller ned og Tjatse blir drept av æsene. Som en del av boten til Tjatses datter Skade, setter Odin Tjatses øyne på himmelen som to stjerner.

Idunn i kildene

Idunn nevnes ikke ofte i de overleverte kildene, og det som står er ikke detaljert, men de viktigste er:

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970.
  • Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. ISBN978-82.521-6564-7
  • Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave 1970. ved Anne Holtsmark.
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg