Faktaboks

Ida Noddack

født Ida Tacke

Født
25. februar 1896, Lackhausen (nå Wesel), Tyskland
Død
24. september 1978, Bad Neuenahr, Tyskland
Ida Noddack
Ida Noddack
Ida Noddack
Av /KU Leuven Universiteitsarchief.
Ida og Walter Noddack
Walter og Ida Noddack
Ida og Walter Noddack
Av /KU Leuven Universiteitsarchief.

Ida Noddack var en tysk kjemiker og kjemiingeniør. Sammen med ektemannen Walter Noddack og Otto Berg oppdaget hun grunnstoffet rhenium i 1925. For dette arbeidet ble hun nominert til Nobelprisen i kjemi tre ganger. Ida Noddack er også kjent for å ha lansert ideen om at atomkjerner kan splittes i to allerede i 1934, fire år før kjernefisjon som kjernefysisk fenomen ble oppdaget.

Bakgrunn

Ida Tacke vokste opp i Lackhausen nær Wesel, 50 mil vest for Berlin. Etter gymnaset falt valget på kjemiingeniørstudiet ved den tekniske høyskolen i Berlin. Her ble hun tatt opp som en av ni kvinner på kjemi- og metallurgilinjen, ble diplomingeniør i 1918 og doktoringeniør i 1921. For diplomoppgaven vant hun en pris. Tacke spesialiserte seg innenfor organisk kjemi, og etter avlagt doktorgrad ble hun ansatt som kjemiingeniør ved turbinfabrikken til Allgemein Elektrizität Gesellschaft (AEG), hvor hun testet oljer og studerte væskers viskositet.

Jakt på ukjente grunnstoffer

Kort tid før Ida Tacke avsluttet doktorgradsarbeidet, ble hun kjent med kjemikeren Walter Noddack. Sammen bestemte de seg for å lete etter to hittil ukjente grunnstoffer. Dette var grunnstoff nr. 43 og 75, som lå på de tomme plassene under mangan i periodesystemet, men som så langt ikke hadde blitt påvist i naturlige mineraler.

Ida Tacke sluttet i jobben som industrikjemiker for å kunne jobbe med prosjektet på fulltid. Fra våren 1923 og gjennom mange måneder undersøkte hun forskningslitteratur for å finne ut i hvilke mineraler de skulle lete i og hvordan de skulle gjøre undersøkelsene sine. Tacke hadde nå gjesteforskerstatus ved Physikalisch-Technische Reichsanstalt i Berlin, hvor Noddack arbeidet, og det var her de gjorde de kjemiske analysene av mineralprøvene.

Parallelt med dette arbeidet Tacke sammen med Otto Berg ved firmaet Siemens-Halske, som hadde spesialisert seg på røntgenspektroskopiske undersøkelser. Røntgenspektroskopi var kjent som en sikker måte å identifisere grunnstoffer ved hjelp av sine røntgenspektre. Tacke fikk opplæring i metoden og bidro til gjengjeld med sin ekspertise på grunnstoffene og anrikningsmetoder.

I 1925 annonserte Ida Tacke, Walter Noddack og Otto Berg at de hadde påvist både grunnstoff 43 og 75 i mineralprøvene de hadde undersøkt. De ga grunnstoff 75 navnet rhenium etter Rhinen, mens grunnstoff 43 ble kalt masurium etter de masuriske sjøer (nå polsk landområde). For å overbevise kjemisamfunnet om grunnstoffenes eksistens, visste de at de måtte isolere tilstrekkelig mengder av grunnstoffene til å kunne bestemme atomvektene.

Etter at Ida og Walter giftet seg i 1926, foretok de flere reiser for å skaffe mineralprøver de kunne jobbe videre med. Siemens-Halske sponset prosjektet og hjalp dem å sette opp et laboratorium til disse analysene. I 1929 isolerte ekteparet Noddack 1 gram rhenium og bestemte grunnstoffets atomvekt. Verdien ble snart justert, men arbeidet førte til anerkjennelse av rhenium som grunnstoff av den tyske atomvektskommisjonen.

Ida og Walter Noddack mottok en rekke anerkjennelser for sitt arbeid: Liebigmedaljen fra det tyske kjemiske selskapet i 1931, Scheele-medaljen fra det svenske kjemiske selskapet, samt medlemskap i det tyske naturforskerakademiet Leopoldina i 1934. For arbeidet med rhenium fikk paret felles nominasjon til Nobelprisen i 1933, 1935 og 1937, mens Walter Noddack ble nominert alene i 1932 og 1934.

Arbeidet med grunnstoff 43, masurium, ble imidlertid aldri anerkjent. Paret fikk ikke isolert nok materiale til å gjøre atomvektsbestemmelser av grunnstoffet, og de klarte heller ikke å reprodusere spektrene som skulle påvise masurium. I 1937 ble grunnstoff 43 produsert kunstig ved å bombardere molybdenatomer med deutroner (tungt hydrogen) og ble gitt navnet technetium.

Splitting av atomkjernen

I 1934 annonserte fysikeren Enrico Fermi og hans forskningsgruppe i Roma at de hadde klart å produsere grunnstoff nr. 93 og 94 ved å bombardere atomkjerner av uran med nøytroner. Dette var et veldig interessant resultat, siden det ville være de tyngste grunnstoffene man kjente til, etter grunnstoff nr. 92, uran. Ida Noddack kritiserte arbeidet og påpekte at Roma-gruppen burde ha sammenlignet stoffene de hadde produsert med alle kjente grunnstoffer for å være sikre på at ikke det var kjente grunnstoffer blant produktene. I denne forbindelse la Ida Noddack fram ideen om at atomkjerner kan splittes i to når de bombarderes med nøytroner, og at isotoper av kjente grunnstoffer kan dannes i en slik prosess.

Tanken om at atomkjerner skal kunne deles i to i en kjernereaksjon virket umulig, og den kom fra en vitenskapskvinne som ikke hadde kompetanse på atomvitenskap. Ideen ble derfor ikke tatt på alvor, og den ble senere latterliggjort. I 1938/39 la Otto Hahn, Lise Meitner, Fritz Strassman og Otto Frisch endelig i 1938/39 fram bevis for at kjernefisjon – splitting av atomkjernen – likevel var mulig, men da med grunnlag i eksperimenter og teoretiske beregninger.

Et forskerpar i kjemi

Ida Tacke forlot arbeidslivet da hun tok fatt på jakten på ukjente grunnstoffer sammen med partneren som senere ble hennes ektemann. Gjennom resten av karrieren skulle hun følge mannen til de byene og arbeidsplassene der han hadde sitt virke, først i Berlin, senere i Freiburg, Strasbourg og til slutt i Bamberg. Kun ved universitetet i Strasbourg, som var kjent for sine tette bånd til nazi-regimet, hadde Ida Noddack en betalt stilling som forskningsmedarbeider. Gjennom samarbeidet med ektemannen fikk Ida tilgang til laboratorier, medarbeidere og publikasjonskanaler, og Walter fikk en trofast medarbeider som ikke ble byttet ut ved skifte av arbeidsplass. Ekteparet hadde mange felles forskningsprosjekter, men de publiserte også på egen hånd på hver sine (del)prosjekter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg