Abdulaziz bin Saud, kjent som Ibn Saud i Vesten, var grunnleggeren av staten Saudi-Arabia og landets første konge. Alle senere konger av Saudi-Arabia har vært sønner av Ibn Saud.

Al Saud-familien kontrollerte store deler av Arabia mellom 1780 og 1880, før de ble fordrevet til eksil i Kuwait. I år 1901 dro Ibn Saud fra Kuwait i et forsøk på å vinne tilbake området, og i 1902 hadde han sikret seg herredømmet i Najd sentralt i Arabia. Ibn Saud gjennopplivet alliansen med wahhabittene inngått på 1700-tallet, og fungerte som fører for bevegelsen.

I årene før og under første verdenskrig utvidet Ibn Saud sin innflytelse i det indre Arabia, og erobret i årene 1921 til 1925 Hijaz og i 1933 til 1934 Asir. I 1932 etablerte han staten Saudi-Arabia.

Han befestet sitt herredømme økonomisk ved å gi konsesjoner til amerikanske oljeselskaper, noe som dannet grunnlaget for familiens og landets rikdommer. I sin utenrikspolitikk støttet han panarabismen, men han inntok samtidig en steil holdning overfor Egypt samt overfor Jordan og Irak. Han opprettholdt et vennskapelig forhold til Storbritannia og USA.

Han holdt Saudi-Arabia nøytralt under andre verdenskrig. I 1943 motsatte han seg den jødiske innvandring til Palestina, og hæren hans deltok med lite hell i Palestina-krigen fra 1947 til 1949.

Ved Abdulaziz bin Sauds død 9. november 1953 overtok sønnen Saud bin Abdulaziz Al Saud tronen. Ibn Saud hadde flere koner og svært mange barn, og alle konger av Saudi-Arabia etter hans død har vært hans sønner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.