IRIS, amerikansk solforskningssatellitt skutt opp 28. juni (norsk tid) 2013 for å undersøke hvorfor temperaturen i Solens atmosfære ikke bare er høyere enn på overflaten, men faktisk øker med avstanden fra overflaten. Eller, med andre ord, hvordan solmateriale beveger seg, samler energi og blir stadig varmere på vei opp gjennom en lite utforsket del av Solens lavere atmosfære.

Grensesjiktet mellom fotosfæren og koronaen gir energi til høytemperatur-atmosfæren og driver solvinden. Det er dessuten her Solens ultrafiolette stråling oppstår. Strålingen påvirker miljøet nær  Jorden, samt Jordens klima.

IRIS er utstyrt med et ultrafiolett teleskop knyttet til et bildedannende, multikanals spektrometer. Satellittens oppskytningsvekt var ca. 200 kg, lengden er 2,1 m og spennet mellom de utfelte solcellepanelene 3,7 m.

Oppskytningen skjedde med en flybåren Pegasus XL rakett. Bæreflyet, en Lockheed L-1011 operert av Orbital Sciences Corporation, hadde startet fra Vandenberg Air Force Base i California, og slippet fant sted i en høyde av nesten 12 km over Stillehavet utenfor California-kysten, omkring 160 km nordvest for Vandenberg.

Satellitten ble plassert i en solsynkron og omkring 650 km høy polar bane som gir mulighet for en nesten kontinuerlig observasjon av Solen.

Bak satellitten står Lockheed Martin Civil Space, NASAs Ames Research Center, Smithsonian Astrophysical Laboratory, Montana state University og Universitetet i Oslo. Norge bidrar dessuten med nedlesning av data på Svalbard, og norske forskere spiller en viktig rolle i tolkningen av mottatte data.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.