IPN

IPN er en virussykdom hos fisk forårsaket av et akvatisk birnavirus.

Sykdommen er første gang beskrevet i Canada i 1941 som smittsom tarmbetennelse (enteritt). I USA ble viruset første gang beskrevet i 1958. Det har vært kjent i Europa fra 1965 og ble påvist i Norge i 1975. Frekvensen av IPN i Norge har vært økende fra 1980-årene og er et av de største sykdomsproblemene i norsk akvakultur.

Infeksjon med IPN-virus eller beslektede virus er beskrevet fra hele verden og fra en rekke ulike fiskearter samt blekksprut, krepsdyr, bløtdyr og snegler. Viruset kan overføres ved vertikal spredning (via rogn) eller via horisontal smitte (vann, feces, og så videre). Fisk kan være bærer av virus uten å utvikle sykdom.

Hos laksefisk er IPN best beskrevet som en akutt, smittsom sykdom som vanligvis angriper unge laksefisk i intensivt oppdrett. Ved oppdrett av atlantisk laks har sykdommen også blitt et betydelig problem hos større laks etter at den er satt i sjøen. IPN hos laksefisk er blant annet karakterisert ved korketrekkeraktige svømmebevegelser og utspilt buk. Dødeligheten kan variere fra ubetydelig til 80–90 prosent avhengig av virusstamme, fiskestamme, miljø, og så videre. Det finnes ingen effektiv behandling, men flere vaksiner mot IPN er i bruk. Arbeid pågår med å avle frem fisk som er resistente mot IPN.