IPN, virussykdom hos fisk forårsaket av et akvatisk birnavirus. Første gang beskrevet i Canada (1941) som smittsom tarmbetennelse (enteritt), kjent i USA siden midten av 1950-årene der IPN-virus første gang ble beskrevet i 1958, kjent i Europa fra 1965. Påvist i Norge 1975. Frekvensen av IPN i Norge har vært økende fra 1980-årene og er et av de største sykdomsproblemene i norsk akvakultur.

Infeksjon med IPN-virus eller beslektede virus er beskrevet fra hele verden og fra en rekke ulike fiskearter samt blekksprut, krepsdyr, bløtdyr og snegler. Viruset kan overføres ved vertikal spredning (via rogn) eller via horisontal smitte (vann, feces, osv.). Fisk kan være bærer av virus uten å utvikle sykdom.

Hos laksefisk er IPN best beskrevet som en akutt, smittsom sykdom som vanligvis angriper unge laksefisk i intensivt oppdrett. Ved oppdrett av atlantisk laks har sykdommen også blitt et betydelig problem hos større laks etter at den er satt i sjøen. IPN hos laksefisk er bl. a. karakterisert ved korketrekkeraktige svømmebevegelser og utspilt buk. Dødeligheten kan variere fra ubetydelig til 80–90 % avhengig av virusstamme, fiskestamme, miljø, mv. Det finnes ingen effektiv behandling, men flere vaksiner mot IPN er i bruk. Arbeid pågår med å avle frem fisk som er resistente mot IPN.

Se også fiskesykdommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.