IOC – Den internasjonale olympiske komité

Den internasjonale olympiske komité, ble stiftet i Paris i 1894 etter forslag av franskmannen Pierre de Coubertin. Komiteen hadde 14 medlemmer og skulle lede en olympisk bevegelse, som hadde det ideelle formål å arbeide for fredelig samkvem mellom nasjonene ved å la ungdom fra hele kloden møtes i idrettskonkurranser. Forbildet var de olympiske leker i antikkens Hellas, og IOC arrangerte de første moderne olympiske leker i Athen 1896, fra 1924 også olympiske vinterleker.

IOC velger selv sine medlemmer uavhengig av nasjonale idrettsorganisasjoner. Den bestemmer arrangørby for de olympiske leker, idrettslig program og tid for lekene, og overvåker gjennomføringen av dem i henhold til prinsipper og regler nedfelt i det olympiske charter. Opprinnelig var lekene åpne kun for amatører, senere har profesjonelle utøvere fått adgang i økende grad, men utøverne må ikke bære personlig reklame under lekene.

IOC-medlemmene møtes samlet til sesjon vanligvis én gang årlig. Her velges et arbeidsutvalg med 15 medlemmer, derav en president og fire visepresidenter. President fra 2013 er tyskeren Thomas Bach. Ulike saksområder behandles i over 20 arbeidsgrupper (kommisjoner), hvor også ikke-medlemmer deltar. IOC finansieres først og fremst gjennom salg av kringkastingsrettigheter for de olympiske leker og støtte fra sponsorer. Hovedsetet ligger i Lausanne i Sveits, hvor et olympisk museum ble åpnet i 1993. Administrasjonen ledes av en generalsekretær, fra 2011 belgieren Christophe De Kepper.

Per 1. juni 2005 har IOC 116 medlemmer, bl.a. Gerhard Heiberg fra Norge, har tilslutning fra 204 nasjonale olympiske komiteer, bl.a. Norges Olympiske Komité, og fra 35 internasjonale særforbund med idretter på det olympiske program.

Etter opprullingen av en korrupsjonsskandale i forbindelse med tildelingen av vinter-OL 2002 til Salt Lake City, ble ti IOC-medlemmer ekskludert eller trakk seg frivillig i 1999, og flere andre fikk advarsler. Granskingen viste at medlemmer gjennom en årrekke hadde mottatt penger og andre tjenester for å gi søkerbyer sin stemme. For å gjenopprette organisasjonens troverdighet ble det dannet en reformkommisjon, som foruten IOC-medlemmer også omfattet idrettsutøvere og personer fra ulike samfunnsområder. Norske medlemmer var Thorvald Stoltenberg og Johann Olav Koss. Kommisjonens reformforslag ble alle vedtatt. Prosedyrene ved utvelgelse av OL-arrangører ble forandret, bl.a. ble det forbudt for IOC-medlemmer å besøke søkerbyer. Nye regler for komiteens sammensetning ble også vedtatt med et fremtidig siktemål på høyst 115 medlemmer, derav til sammen 45 idrettsutøvere og presidenter i nasjonale OL-komiteer og internasjonale særforbund. Ti utøvere ble innvalgt straks, bl.a. Johann Olav Koss. Øvre aldersgrense for nye medlemmer ble senket til 70 år, og de velges heretter for åtte år om gangen, presidenten ytterligere høyst fire år. 1999 ble det også opprettet en ny internasjonal dopinginstans, World Anti-Doping Agency (WADA).

Årstall Navn og nasjonalitet
1894–96 Demetrius Vikélas, Hellas
1896–1925 Pierre de Coubertin, Frankrike
1925–42 Henri de Baillet-Latour, Belgia
1942–52 Johannes Sigfrid Edström, Sverige1
1952–72 Avery Brundage, USA
1972–80 Michael Morris, Lord Killanin, Irland
1980–2001 Juan Antonio Samaranch, Spania
2001–13 Jacques Rogge, Belgia
2013- Thomas Bach, Tyskland

1 Offisielt valgt 1946

Årstall Navn og nasjonalitet
1905–07 Henrik Angell
1907–08 Thomas Heftye
1908–27 Johan Sverre
1927–50 Thomas Fearnley
1948–66 Olaf Chr. Ditlev-Simonsen
1966–2000 Jan Staubo
1992–94 Olaf Poulsen
1994– Gerhard Heiberg
1998–2002 Johann Olav Koss1
2002–06 Ådne Søndrål1
2014- Ole Einar Bjørndalen1

1 Utøverrepresentant

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.