ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO- 169) ble vedtatt på ILOs 76. arbeidskonferanse i Genève i juni 1989. Konvensjonen ble ratifisert av Norge som første stat 20. juni 1990.
Faktaboks
- Også kjent som
-
ILO 169
Urfolkenes medinnflytelse og beslutningsmyndighet i saker som angår dem er kjerneelementer i ILO-169. Det blir lagt vekt på å anerkjenne urfolks ønskemål om kontroll over sine egne institusjoner, sin livsform og økonomiske utvikling. Videre skal man med denne konvensjonen sikre urfolkene muligheter til å opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin religion innen rammen av de stater de lever i.
Man kan si at hovedmålsettingen til ILO-169 er å gi urfolk rett til å bevare sin identitet som folkegruppe, og at de skal ha rett til å bevare og videreutvikle sin livsform og sin kultur på deres egne premisser, og at myndighetene skal ha plikt til aktivt å støtte dette arbeidet. ILO-169 er i tillegg det viktigste internasjonalt bindende instrument som gjelder urfolks landrettigheter.
Norges ratifikasjon av ILO-169 har vært viktig for samenes rettsstilling.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.