IHN, fiskesykdom som forårsaker høy dødelighet hos regnbueørret og ulike arter stillehavslaks og har vært brukt som samlebetegnelse for en rekke virusinfeksjoner hos disse artene. Det er en akutt rhabdovirusinfeksjon som også er beskrevet hos atlantisk laks. Sykdommen er beskrevet fra USA og Japan. IHN ble introdusert til Europa i 1987, trolig med rogn fra USA. Sykdommen er ikke påvist i Norge (2004).

De første tegn til IHN er en plutselig økning i dødeligheten blant yngel/settefisk. Affisert fisk søker å unngå sterk strøm, men driver med strømmen. Korte intervaller med avsindig svømming er registrert. Kliniske symptomer er karakterisert ved utstående øyne (exophthalmus), utspilt buk (ascites), mørk pigmentering og blødninger ved basis av bukfinnene. En tykk, slimet streng, såkalt «fecal casts», henger ut av gattåpningen hos enkelte fisk. I indre organer og muskulatur kan man finne tallrike blødninger, og fisken har et anemisk preg. Histologiske undersøkelser viser vevsdød i det bloddannende vevet i nyrene, og vevsdød i bukspyttkjertelen kan også iakttas. Hos yngel kan dødeligheten komme opp i 80–90 %, mens hos litt større fisk er dødeligheten sjelden større enn 20–30 %. Hos ca. 20 % av fisk som overlever et IHN-utbrudd kan det utvikles omfattende ryggradsmisdannelser.

Se også fiskesykdommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.