ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) er en internasjonal skoleundersøkelse med hovedmål å gi et bilde av unge menneskers demokratiske beredskap og vilje til å delta i samfunnet som engasjerte medborgere. På norsk omtales den som demokratiundersøkelsen. Målgruppen er elever i 9. klasse.

Faktaboks

Også kjent som

International Civic and Citizenship Education Study.

Demokratiundersøkelsen ble gjennomført i 2009 (38 land) og i 2016 (24 land). Det ble gjort ny datainnsamling i 2022 (24 land). Rapporten fra den siste undersøkelsen vil foreligge i 2024. Norge har deltatt alle tre ganger.

International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) har ansvaret for undersøkelsen, samme organisasjon som står bak andre skolestudier, som TIMSS og PIRLS. I ICCS 2022 samarbeider IEA nært med UNESCO, og retter spesielt oppmerksomheten mot FNs bærekraftsmål.

Finansiering og ansvar

Demokratiundersøkelsen ICCS finansieres i Norge av Kunnskapsdepartementet gjennom Utdanningsdirektoratet. Den første ICCS-studien (2009) ble gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, og det var forskningsstiftelsen NOVA ved OsloMet som gjennomførte studien i 2016. Det er Institutt for lærerutdanning ved NTNU som har fått hovedansvaret for ICCS-studien i 2022. Rapporter ventes i slutten av 2024.

Hvem som deltar

Deltakerne i ICCS 2016-studien i Norge var et representativt utvalg på 6271 elever på 9. trinn ved 148 ungdomsskoler i Norge. Elevene gjennomførte en kunnskapstest og besvarte et spørreskjema om demokrati og demokratiopplæring. I tillegg har 2010 lærere og 142 rektorer ved de 148 deltakerskolene besvart hvert sitt spørreskjema. Dette datamaterialet gir et innblikk i hvordan skolene legger til rette for elevenes demokratiopplæring.

Hovedfunn 2016

Den norske hovedrapporten fra ICCS 2016 ble publisert i 2018. Den viser at i den internasjonale rangeringen på kunnskapstesten ligger Norge og de nordiske deltakerlandene på topp. Videre har norske 14-åringer i 2016 langt høyere tillit til samfunnsinstitusjoner enn 14-åringer hadde i 2009, og det er spesielt de politiske institusjonene som har fått styrket tillit. Internasjonalt skårer norske elever svært høyt på institusjonell tillit, og de ligger også over det nordiske gjennomsnittet. Tilliten til «folk flest» har imidlertid gått noe ned i samme periode, men ligger likevel høyt i et internasjonalt perspektiv.

Lavest tillit har norske 14-åringer til sosiale medier, som for eksempel Facebook og YouTube og til bloggere, og bare rundt 27 prosent oppgir å stole fullstendig eller ganske mye på disse. Samlet sett antyder resultatene fra ICCS-studien at norske elever framstår som mer moral- og pliktorienterte i 2016 enn elever i 2009.

De nordiske landene skiller seg ut ved å ha et innslag av elevdemokrati. Nesten alle norske elever (ni av ti) har deltatt i valg av tillitsvalgte og mer enn halvparten (seks av ti) har deltatt i beslutninger om hvordan skolen drives.

Betydning

Demokratiundersøkelsen ICCS er én av mange internasjonale studier som Norge deltar i, og som ligger til grunn for både skoledebatt og skolepolitikk. Den blir i langt mindre grad brukt i debatt og offentlige dokumenter og stortingsmeldinger, enn for eksempel PISA, TIMSS og PIRLS. I den nye læreplanen i fagfornyelsen LK20 som ble innført i 2020 er demokrati og medborgerskap blitt et av de tre tverrfaglige temaene som skal prege alle skolens fag. Det er derfor knyttet stor interesse til demokratistudien i årene som kommer.

Les mer i Store norske leksikon

  • PISA, OECDs undersøkelse av 15-åringers ferdigheter og kompetanse i ulike fagområder
  • TIMSS, en rekke internasjonale studier av undervisning i matematikk og naturfag i skolen
  • PIRLS, internasjonal studie av elevers leseforståelse
  • TALIS, internasjonal undersøkelse av læreres og skolelederes yrkeshverdag og arbeidsbetingelser.
  • IEA, organisasjon som står bak en rekke internasjonale undersøkelser knyttet til utdanning
  • demokrati

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg