demokratiundersøkelsen

Undersøkelsen er utarbeidet av Den internasjonale organisasjonen for utdanningsevaluering (IEA) som også gjennomfører undersøkelsene TIMSS og PIRLS. Denne gang har de samarbeidet nært med FN-organisasjonen UNESCO, og de har spesielt rettet oppmerksomheten mot FNs bærekraftsmål. Lokalt er det norske universiteter som står for datainnhentingen.

Demokratiundersøkelsen er gjennomført tre ganger i 2009, 2016 og 2022, og Norge har deltatt i alle, noe som gir grunnlag for sammenligning over tid. I 2022 deltok 22 land.

Datainnsamlingen fant sted våren 2022, rett etter at covid-19-pandemien var over og skolene var kommet i normal drift etter tidvis lukking, hjemmeskole og digital undervisning.

Målgruppen er 14-åringer i skolen. I hvert land plukkes det ut et representativt utvalg av elever. I ICCS 2022 deltok Norge med 5600 elever på 9. trinn ved 142 ungdomsskoler. Ved hver uttrukket skole deltok alle elevene i én hel klasse.

Elevene gjennomførte en to-timers kunnskapstest og besvarte deretter et halvtimes spørreskjema knyttet til deres egen bakgrunn og synspunkter, erfaringer, holdninger spesielt knyttet til demokrati- og demokratiopplæring samt miljørelaterte problemstillinger både i en skolesammenheng og ellers.

I de fleste land ble ICCS 2022 gjennomført digitalt. De fleste oppgavene av flervalg-typen, der man skal velge ett av flere alternativer. Noen av oppgavene er imidlertid åpne, der eleven selv skal formulere et svar. Noen av oppgavene var også interaktive.

Oppgavene er laget for å dekke et internasjonalt rammeverk, en slags «læreplan» for demokrati og medborgerskap. Det man måler blir omtalt som «demokratisk kompetanse». I alt består ICCS-testen av omlag 140 ulike oppgaver, men hver enkelt elev svarer bare på omtrent 35 av disse. På denne måten får man dekket større deler av det fagområdet som skal testes.

Noen av elevene får oppgaver som er brukt i tidligere omganger. Disse såkalte bro- eller anker-oppgavene gjør at man kan beregne utviklingen over tid, fra den ene studien til den neste. Dette er samme metode som brukes i andre internasjonale studier som PISA, TIMSS og PIRLS og i nasjonale prøver.

Ved hver enkelt uttrukket skole svarer også rektor/skoleleder på et spørreskjema om forhold av betydning for undervisning i demokrati- og medborgerskap. Et tilsvarende spørreskjema blir besvart av et utvalg av lærere på skolen, først og fremst de som underviser i samfunnsfag på ungdomstrinnet.

De første rapportene fra ICCS 2022 ble publisert i en kortrapport i 2023 og funnene nedenfor er derfra. Mer detaljerte rapporter fra undersøkelsen blir publisert i 2024 og 2025.

De første rapportene fra ICCS 2022 viser at i den internasjonale rangeringen på kunnskapstesten ligger Norge, Sverige og Danmark over det internasjonale gjennomsnittet, men har alle en betydelig tilbakegang fra de to tidligere rundene. Også de andre deltakerlandene har tilbakegang på kunnskapstesten.

I den norske kortrapporten antydes at tilbakegangen også kan skyldes manglende test-motivasjon knyttet til pandemien, samt at testen er anonym, slik at ingen resultater kan føres tilbake til eleven, læreren, skolen eller kommunen.

Data fra spørreskjemaet til elevene gir i hovedsak et positivt bilde av elevenes holdninger, erfaringer og verdier knyttet til demokrati. I følge undersøkelsen har norske 14-åringer høy tillit til politiske institusjoner, til hverandre og til media. Tilliten har økt betydelig fra 2016. Dermed skiller norske elever seg ut fra hovedtendensen i de fleste andre ICCS-landene, hvor tilliten jevnt over har blitt redusert.

Norske elever er også mer aktive i å snakke om politikk, samfunnsspørsmål og hva som skjer i andre land i 2022, sammenlignet med 2009 og 2016 og de skårer høyest på skalaen som måler tilfredshet med det politiske systemet i eget land. Dessuten uttrykker norske elever sterk støtte til demokratiet som styreform. 91 prosent oppgir dette, atskillig høyere enn ICCS-snittet på 74 prosent.

Også når det gjelder tilliten til «folk flest» ligger norske elever på topp, og er enda høyere enn i 2009 og 2016 – i motsetning til danske og svenske elever.

De nordiske landene skiller seg ut ved å ha et innslag av elevdemokrati. Nesten alle norske elever (ni av ti) har deltatt i valg av tillitsvalgte og mer enn halvparten (seks av ti) har deltatt i beslutninger om hvordan skolen drives.

En svakhet med demokratiundersøkelsen er det nokså lave og synkende antall deltakerland.

• 2009 deltok 38 land
• 2016 deltok 24 land
• 2022 deltok 22 land og to tyske delstater

Nesten alle de 22 deltakerlandene er europeiske, først og fremst fra (det tidligere) Øst-Europa: Kroatia, Serbia, Bulgaria, Romania, Polen, Slovakia, Slovenia, Litauen, Estland og Latvia. Dessuten Malta og Kypros. Dette er land som har nokså annerledes politiske og samfunnsmessige tradisjoner enn Norge. De mest relevante sammenlikningene for Norge er knyttet til at også Sverige og Danmark har vært med på alle de tre omgangene for denne studien.

Pandemien ble håndtert på ulike måter i forskjellige land. I nær sagt alle land var det utfordringer med å møte de internasjonale kvalitetskravene til deltakelse og datainnsamling. I presentasjonen av resultater er det i tabeller og grafiske framstillinger markert at tallene fra en rekke land kan være beheftet usikkerhet og mulige systematiske feil.

De første nasjonale og internasjonale rapportene fra ICCS 2022 ble publisert i november 2023. Disse rapportene presenterer i hovedsak nokså enkle data fra elevenes svar. Ytterligere rapporter og analyser ventes i løpet av 2024 og 2025.

Det foreligger nå data fra 3 runder med demokratiundersøkelser, og man kan derfor framstille utvikling over tid, både av kunnskaper, holdninger og andre forhold av betydning for ungdommens demokratiske beredskap.

Demokratiundersøkelsen ICCS ledes og organiseres av IEA. I Norge finansieres studien av Kunnskapsdepartementet gjennom Utdanningsdirektoratet.

Den første demokratiundersøkelsen ble i 2009 ble gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Den andre ble i 2016 gjennomført av forskningsstiftelsen NOVA ved OsloMet, og den tredje gjennomføres av Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

ICCS-studiene bygger på en tilsvarende Civic Education Study gjennomført i 1996/97 hvor også Norge deltok.

• PISA, OECDs undersøkelse av 15-åringers ferdigheter og kompetanse i ulike fagområder
• TIMSS, en rekke internasjonale studier av undervisning i matematikk og naturfag i skolen
• PIRLS, internasjonal studie av elevers leseforståelse
• TALIS, internasjonal undersøkelse av læreres og skolelederes yrkeshverdag og arbeidsbetingelser.
• IEA, organisasjon som står bak en rekke internasjonale undersøkelser knyttet til utdanning
• demokrati

• ICCS internasjonale hjemmeside
• ICCS 2022 Norsk hjemmeside ved NTNU
• ICCS 2022 Regjeringen pressemelding
• Norsk kortrapport ICCS 2022
• Internasjonal hovedrapport ICCS 2022
• Norsk rapport fra ICCS 2016: Unge medborgere: Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge
• Ungt medborgerskap. Kunnskap, mobilisering og deltakelse. Temanummer 2018 av Tidsskrift for ungdomsforskning om ICCS 2016
• Becoming Citizens in a Changing World. IEA International Civic and Citizenship Education Study 2016 International Report