Huygens' prinsipp, prinsipp som riktig anvendt gjør det mulig å beregne hvordan en bølgebevegelse forløper i tiden når man kjenner bølgetilstanden i hele rommet i et bestemt tidspunkt.

Prinsippet ble opprinnelig funnet av Chr. Huygens og senere (1816) utformet videre av A. J. Fresnel og brakt i streng matematisk form (1882) av G. R. Kirchhoff.

Ideen i Huygens' prinsipp er at ethvert punkt i mediet hvor bølgebevegelsen foregår, kan oppfattes som utgangspunkt for bølger, såkalte elementærbølger, som utbrer seg jevnt i alle retninger. Den virkelige bølgebevegelse blir lik summen av alle elementærbølgene som i et gitt øyeblikk går ut fra en bølgeflate, og man kan ved å beregne elementærbølgene og summere dem finne bølgeflatens form etter en bestemt tid.

Huygens tok denne som omhyllingsflate for elementærbølgene, men Fresnel viste at man må beregne summen og ta hensyn til elementærbølgenes faser. Begrunnelsen for prinsippet ligger i at ethvert punkt i en bølgebevegelse er i svingning, og at punktets svingning utad virker uavhengig av svingningene i de andre punkter.

I den form Fresnel og Kirchhoff gav prinsippet, forklarer det bølgefenomener som interferens og bøyning (diffraksjon). Det forklarer også lysets refleksjon, brytning og rettlinjede gang. Huygens innførte det opprinnelige prinsippet for å forklare dobbeltbrytningen. Huygens' prinsipp er grunnlaget for all bølgeteori, og gjelder for lysbølger, lydbølger, radiobølger osv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.