Storayatollah Hussein-Ali Montazeri var en innflytelsesrik iransk sjiamuslimsk tenker og politiker. Han var utsett til Khomeinis etterfølger, men kritiserte denne for å begrense folks frihet og rettigheter og ble satt til side i mars 1989, bare noen måneder før Khomeinis død.

Montazeri ble fengslet og torturert under sjahen Muhammad Reza Pahlavi og var en kompromissløs talsmann for menneskerettigheter og bedre behandling av fengslede opposisjonelle. Han hevdet at rettighetene måtte gjelde for alle borgere, ikke bare for de troende, og er i ettertiden kanskje best kjent for dette. Han forsvarte således Bahai'ene, og han protesterte mot Khomeinis fatwa (dødsdom) over Salman Rushdie.

Montazeri var en sterk tilhenger av revolusjonen og den islamske staten, men mente at de islamske autoritetene burde ha en rådgivende rolle, ikke en utøvende, og at de politiske lederne burde velges av folket. Iran er det eneste landet hvor mullahene har mange av de viktigste utøvende funksjonene, og hvor Øverste leder legitimerer sitt embete som kongedømmet av guds nåde i euopeisk historie.

Montazeri hadde sterke anti-imperialistiske holdninger og støttet svake og undertrykte folk og nasjoner, dvs utviklingsland og muslimske land, palestinerne ikke minst. Her var han mer på linje med landets ledere. Men han var kritisk til Mahmoud Ahmadinejads atompolitikk. Han sto på Irans rett til å utvikle kjernefysisk energi – han som de aller fleste andre – men formante lederne at fienden måtte behandles med klokskap og ikke med provokasjoner.

I 2009 var han en sterk støtte for reformbevegelsen under presidentvalget det året, og i protestbølgen som fulgte. Han sa da at regimet verken var islamsk eller republikansk, men militært. I november 2009 i forbindelse med markeringen av 30-årsdagen for gisseltagningen ved den amerikanske ambassaden i 1979, sa han at okkupasjonen av den amerikanske ambassaden var en feil. Han døde måneden etter.

Hussein-Ali Montazeri var ansett som en av de aller fremste autoritetene på islam – for mange den fremste. Han tilbrakte mange år i Qom. I årene 1997-2003 satt han i husarrest. Han er kjent for sitt mot og sin kompromissløshet, og hans venner omtaler ham som brilliant og upretensiøs. Hans motstandere beskriver ham som sta og politisk naiv.      

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.