Faktaboks

Administrasjonssenter
Sætre
Fylke
Buskerud
Innbyggertall
9 521 (2019)
Landareal
156 km²
Høyeste fjell
Stikkvannskollen (361 moh.)
Innbyggernavn
huring, høring

Kommunevåpen

Kart
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hurum. Rødtangen, ytterst på Hurumlandet, har sommerhus og hytter i klynger, og en langgrunn badestrand. – Bilde, se også 1Buskerud fylke.

.
Lisens: fri

Hurum var en kommune i Buskerud fylke. Kommunen ble slått sammen med Asker og Røyken til Asker kommune i 2020.

Hurum ligger på den sørlige delen av Hurumlandet, halvøya mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Hurum omfatter også noen små øyer sør for Hurumlandet, blant annet Mølen, Ranvikholmen og Tofteholmen. Kommunens administrasjonssentrum var Sætre.

Hurum hadde uendra grenser fra det lokale sjølstyret ble innført i 1837 til kommunesammenslåinga i 2020. Holmsbu var ladested fra 1847, men fikk aldri eget kommunestyre og var styrt sammen med Hurum etter formannskapsloven for herredskommuner.

Natur

Berggrunnen i Hurum består av Oslofeltets permiske eruptivbergarter i størstedelen av den tidligere kommunen, hovedsakelig drammensgranitt. Det går ei stripe grunnfjellsgneis i øst langs Oslofjorden, og en stripe kambrosiluriske sedimentærbergarter langs kysten i sørvest. Ved Filtvet, Tofteholmen og Ranvikholmen forekommer store permiske intrusiver av gabbro. Landet hever seg nokså bratt fra sjøen til 150 meter over havet, og nesten 75 prosent av arealet ligger mellom 150 og 300 meter over havet.

Karakteristisk for landskapet er skogkledde åser opp til 361 meter over havet (Stikkvannskollen), med smådaler innimellom, de fleste i nord–sør-retning. Sandungsdalen sør for vannet Sandungen på 149 meter over havet er den største. Den nordligste delen av dalen nord for Rødbyvannet er flat, åpen og oppdyrka; den sørligste delen fra Rødbyvannet til Sagene vest for Tofte er trang og bratt.

Tvers over Hurumlandet, mellom Drammensfjorden og Oslofjorden, ligger restene av ei stor breelvavsetning som ble danna mot slutten av siste istid, rundt 9650–9500 f.Kr. Morenen stenger nesten Drammensfjorden ved Svelvik/Verket (Svelvikmorenen) og går ut i Oslofjorden i Storsand vis-à-vis Drøbak. Morenene har demt opp innsjøen Sandungen i innlandet. Marin grense i området er rundt 200 moh.

Jordbruksområdene ligger for det meste på den vestre sida av Hurumlandet, i Sandungsdalen og i det sørvestre hjørnet mot Drammensfjorden. Jordsmonnet er i det vesentligste leirjord.

Hurum ligger i boreonemoral vegetasjonssone, med ei blanding av barskog og edellauvsskog. Omtrent 75 prosent av kommunens areal er skogkledt. Av den produktive skogen er rundt 80 prosent granskog, 13 prosent furuskog og 7 prosent lauvskog.

Høy middeltemperatur bidrar til at Hurum har et svært høyt artsmangfold av planter og insekter. Kommunen hadde 18 naturreservater, for det meste oppretta for å verne om skog og sjøfugl. Tofteholmen, Ranvikholmen og Mølen er freda på grunn av interessant geologi og et egenarta planteliv. Plantelivet er rikest på Mølen, med kraftig lindeskog og misteltein.

Bosetning

Bosetninga (2017) er i det vesentligste konsentrert til tettstedene langs kysten: Sætre (3685 innbyggere), Tofte og Filtvet (3082 innbyggere), Klokkarstua (692 innbyggere), Storsand (332 innbyggere), Holmsbu (291 innbyggere), Verket (130 innbyggere) og Rødtangen (49 innbyggere). Hurum hadde vekst i folketallet fra midt på 1970-tallet, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig.

Næringsliv

Hurum kom tidlig med i den industrielle utviklinga. Allerede i 1779 ble det bygd et glassverk på morenetangen vis-à-vis Svelvik, og stedet kalles ennå Verket. Både Sætre og Tofte var tidligere typiske industristeder, med henholdsvis sprengstoffabrikk ved Sætre fra 1875, og to cellulosefabrikker ved Tofte og Sagene (1897 og 1907) Med nedleggelsen av sprengstoffproduksjonen på Sætre fra 2005 og virksomheten ved Södra Cell Tofte på Tofte i 2013 mista Hurum det typiske industripreget. Statkraft og Södra Cell inngikk i 2014 en intensjonsavtale om å bygge en biodrivstoffabrikk i det gamle fabrikkanlegget på Tofte.

I 2013, før nedleggelsen av Södra Cell Tofte, var ennå 21 prosent av Hurums arbeidsplasser i industrien. Etter nedleggelsen ble industriens andel redusert til 10 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning i 2015. Viktigste industribransjer i Hurum var i 2014, etter sysselsetting, kjemisk industri, gummi-/plast- og mineralsk industri og møbel- og annen industri med henholdsvis 29, 23 og 14 prosent av de ansatte i industrien. For øvrig merkes trelast-/trevareindustri og papir-/papirvareindustri, begge med åtte prosent av industrisysselsettinga, og bergverk med fire prosent, særlig sandtak og grusdrift ved Verket, Storsand og Filtvet.

Primærnæringene omfatta vel to prosent av Hurums arbeidsplasser i 2015. Jordbruket er i stor grad basert på kornproduksjon og hagebruk. Av jordbruksarealet ble 57 prosent brukt til korn og oljevekster i 2016. Skogen er viktig, og det ble i 2012 avvirka 38 700 kubikkmeter tømmer, hovedsakelig gran.

Samferdsel

Fylkesvei 289 går tvers over Hurumlandet, fra Verket til Sætre der den knyttes til Europavei 134 (Oslofjordforbindelsen) fra E6 i Frogn via Oslofjordtunnelen til Drammen. Fra riksvei 23 fører fylkesvei 165 til Slemmestad i Røyken; denne gir korteste forbindelse til Oslo. Fra Sætre går fylkesvei 281 rundt Hurumlandet, via Storsand, Filtvet, Tofte til Klokkarstua. Det er bilfergeforbindelse Verket–Svelvik.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hurum hørte til Sør-Øst politidistrikt, Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett. Kommunen svarte til soknene Nordre (Hurum og Kongsdelen kirker) og Søndre Hurum (Holmsbu og Filtvet kirker), i Lier prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke.

Kommunen var med i regionrådet Region Vestviken sammen med Lier og Røyken.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hurum til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Historie

De eldste spor etter steinaldermennesker i Hurum fra rundt 9000 f.Kr. er funnet ved Nåbyvann (163 moh.). I eldre steinalder var Hurum et av nøstvetkulturens kjerneområder. I arkeologisk sammenheng er Hurum særlig kjent for monumentale graver fra yngre steinalder og bronsealder, blant annet dyssegravene på Rødtangen, hellekistene på Verket, og ei rekke store gravrøyser fra bronsealderen langs kysten.

Det smale Svelviksundet i Drammensfjorden ser ut til å ha stor strategisk betydning for framveksten av et lokalt maktsentrum på storgården Hov i jernalderen. Oldtidsveien Sandsstien går tvers over Hurumlandet og forbinder Svelviksundet med naturhavna Sandspollen ved Drøbaksundet. På Hov ble Hurum kirke, som er ei romansk steinkirke, bygd en gang på 1100-tallet og vigsla til jomfru Maria.

I høymiddelalderen før svartedauden fantes det snaut 100 gårdsbruk i bygda. Saltkoking var ei viktig næring, og landskylda av gårdene i Hurum ble regna i salt. Rundt 40 prosent av gårdsbrukene ble liggende øde under krisetidene i seinmiddelalderen.

På 1390-tallet ble Tronstad adelig setegård, da adelsmannen Ogmund Berdorsson Bolt etablerte seg her. Gården kom i 1582 i adelsfamilien Huitfeldts eie. Det er lokalhistoriske samlinger på gården og minnestein over sjøhelten Iver Huitfeldt. Det Huitfeldtske gravkapell ved Hurum kirke rommer blant annet Tønne og Iver Huitfeldts sarkofager. Kirkeskipet Dannebrog er en tro kopi av skipet som under ledelse av Iver Huitfeldt ble sprengt i lufta i slaget ved Køge Bugt i 1710. Minnestøtte utafor kirka med kanon fra krigsskipet. På 1720-tallet gav Huitfeldts enke Hurum kirke en praktfull preikestol og messehagel, som begge fortsatt er i bruk.

På 1500-tallet kom oppgangssaga til i Hurum og la grunnlaget for storstilt trelasteksport som brakte enkelte bønder stor velstand. Gårdsbygninger fra 1600-tallet er bevart og freda på gårdene Selvik, Holm og Jaren mellom. Strandstedene Holmsbu og Filtvet vokste fram på 1700-tallet rundt havner der det ble lasta trelast. Den gamle trehusbebyggelsen er best bevart i Holmsbu, som regnes som et verneverdig trehusmiljø.

På 1800-tallet var sjøfart og isdrift viktige næringer i Hurum. Filtvet fyr ble bygd i 1840. Skipsbygginga hadde lange tradisjoner. Småbåten av typen Knivsvikpram eller Holmsbupram er en klinkbygd båt som er særlig godt tilpassa de sterke strømforholdene i Drammensfjorden.

Fra slutten av århundret ble også sommerturisme viktig i Holmsbu, på Rødtangen, Filtvet og Storsand. I Holmsbu fantes det en kunstnerkoloni i tida 1911–1962, i kretsen rundt Henrik Sørensen. Holmsbu kunstmuseum (ferdigstilt 1973) ved Holmsbustøa har litt over hundre malerier av Sørensen, Oluf Wold Torne og Thorvald Erichsen. Holmsbu kirke fikk på 1950-tallet og 1960-tallet rik interiørutsmykning av de såkalte Holmsbumalerne.

Industristedene Sætre og Tofte utvikla en sterk arbeiderklassekultur, og kommunen ble styrt av Arbeiderpartiet fra og med 1920. Industrien fortsatte å dominere samfunnsutviklinga langt ut i etterkrigstida. Så seint som i 1983 fikk Arbeiderpartiet 50,7 prosent av stemmene ved kommunevalget.

I nyere tid bidro den såkalte hovedflyplassaken til å sette Hurum på kartet, da Stortinget i 1988 vedtok at ny hovedflyplass for Østlandet skulle ligge her. Saken utløste et omfattende politisk spill og stor debatt. I 1990 vedtok Stortinget at ny flyplass i stedet skulle bygges på Gardermoen. Også bygging av Oslofjordforbindelsen med Oslofjordtunnelen fra Hurum til Frogn (vedtatt 1996, ferdigstilt 2000) var en stor politisk sak.

Utover på 2000-tallet førte økt tilflytting av pendlere til den nordre delen av kommunen og industridød på Sætre og Tofte til svekkelse av det tradisjonelle industriarbeidermiljøet i kommunen. Fra og med kommunevalget 2011 var Høyre kommunens største parti.

Navn og kommunevåpen

Navnet kommer av norrønt Huðrimar, trolig sammensatt av urnordisk hunþō eller hunþi, ‘jakt, fangst’, og rimi, ‘rygg, jordrygg‘. Navnet har, så vidt vites, aldri vært et gårdsnavn, men har så langt tilbake som kildene går blitt brukt som et landskapsnavn. Magnus Olsen (1912) tolka navnet som ‘høydedragene hvor det drives jakt’. Anton Wilhelm Brøgger (1938) mente derimot at ordet rimi her trolig sikter til den store moreneryggen ved Svelviksundet i Drammensfjorden.

Kommunevåpenet tegna av Hallvard Trætteberg (godkjent 1979) hadde to blå skråbjelker, danna ved bølgesnitt, mot en sølv bakgrunn. Våpenet henspiller på kommunens plassering mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Skråbjelkene henspiller også på adelsfamilien Huitfeldts slektsvåpen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Beronka, Johan. Hurum kommune gjennem hundre år – 1837-1937, 1937.
  • Bjune, Erik; Becken, Svein; Eriksen, Tale Marie; Haug, Torunn og Kilhavn, Håvard: Hurum gårds- og slektshistorie bind I-II, 2023.
  • Busland, Hans Andreas Kristoffersen: Hurum før og nu, 1902.
  • Eier, Sigfred Loe: Hurums historie bind. 1. Bygdehistorie inntil 1807, 1963.
  • Eier Sigfred Loe: Hurums historie bind. 2. Bygdehistorie 1807-1940, 1969.
  • Johnsen, Oscar Albert: Hurum Herred: En historisk-topografisk beskrivelse, 1903.
  • Messel, Jan: Hurums historie bind. 3. 1900-2000, 2004.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg