(etter den amerikanske legen George Huntington), arvelig betinget sykdom som medfører gradvis økende svinn av hjernevev, spesielt de deler av hjernen som kontrollerer samordning av bevegelser. Ufrivillige bevegelser er således påfallende særlig i form av rykninger, hyppigst i ansikt, hode, armer og ben. I Norge har sykdommen derfor også i tidligere tider vært kalt «rykkja» eller Setesdalsrykkja (fordi det i tidligere tider var en opphopning av sykdommen der). Hos noen kan sykdommen debutere med endringer i personlighet (særlig aggresjon, forøket irritabilitet) og angst. Depresjon følger ofte sykdommen. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil det følge sløvhet og utydelig tale, foruten økende atferdsforstyrrelser og mer uttalte personlighetsendringer. Det er særlig atferdsendringer og de psykiske symptomene som er en belastning for familien.

Sykdommen begynner oftest i 30–50-årsalderen, men kan svært sjelden også debutere hos barn. Hvis sykdommen utvikles i eldre alder, er forløpet oftest mer godartet. Det antas at det er omkring 250 personer med sykdommen i Norge.

Det finnes legemidler som kan dempe de ufrivillige bevegelsene og de psykiatriske symptomene. Det utprøves også legemidler som kanskje kan forsinke sykdomsutviklingen. Men foreløpig (2005) er det ingen behandling i sikte som kan kurere sykdommen.

Etter hvert som sykdommen skrider frem, vil pasienter ha behov for dagsenterplass og regelmessig avlastningstilbud. Støttekontakt kan være en god hjelp. I de senere år av sykdomsforløpet blir de aller fleste pasienter med Huntingtons sykdom varig institusjonsplasserte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.