Hugo Banzer

Hugo Banzer var en boliviansk offiser og diktator som var president i Bolivia i to perioder, fra 1971 til 1978 og 1997 til 2001.

Fra 1969 til 1971 var Hugo Banzer leder for militærakademiet i La Paz. Han deltok i mislykkede kuppforsøk oktober 1970 og januar 1971. Etter kortvarig eksil i Argentina ledet han i august 1971 et blodig kupp mot president Juan José Torres. Som de facto president fra 1971 oppløste han nasjonalforsamlingen dannet av Torres, styrket hæren og endret lovverket for å tiltrekke utenlandske investeringer. Antikommunistiske Banzer tok også i bruk sterke midler for å kvele politisk motstand: Han forbød venstreorienterte partier, utviste sovjetiske diplomater og stengte universitetene. Banzer regjerte med en viss støtte fram til 1974, da hovedpartiene innså at han ikke hadde til hensikt å avholde valg. I 1978 ble han selv styrtet i et kupp.

I perioden fra 1980 til 1993 var Banzer leder for høyrepartiet Acción Democrática Nacionalista (ADN). Han stilte som presidentkandidat for ADN i 1985, 1989 og 1993, for omsider å bli valgt til president i 1997. I løpet av sin andre presidentperiode lanserte han et program for å bekjempe narkotikahandelen i Bolivia. Under «vannkrigen» i Cochabamba i 2000 erklært Banzer 90 dagers unntakstilstand. Bakgrunnen for de voldelige demonstrasjonene var privatisering av vannverket, etterfulgt av en skarp prisøkning og en lokalbefolkning som ikke hadde lov til å samle regnvann, ettersom rettighetene til regnvann også var gitt det multinasjonale selskapet Bechtel. Til slutt tok Banzer demonstrantenes side og hevet kontrakten han hadde signert med Bechtel. Hugo Banzer gikk av i 2001 på grunn av sykdom.