Hugo Alfvén

Faktaboks

Hugo Alfvén
Hugo Emil Alfvén
uttale:
alvˈen
født:
1. mai 1872, Stockholm
død:
8. mai 1960, Leksand

Hugo Alfvén var en svensk komponist, fiolinist og dirigent; en av de fremste komponistene innenfor den nasjonalromantiske tradisjonen i svensk musikk. I tillegg var Alfvén kunstmaler.

Estetikk

Hugo Alfvéns overlegne tekniske kunnskaper og følsomme romantisk temperament plasserte ham i første rekke blant svenske komponister. I sine tidligste symfoniske verker fulgte han den mer subjektive tradisjonen fra Beethoven, Berlioz og Tsjajkovskij i stedet for den man finner hos Mendelssohn og Niels W. Gade, en tradisjon som hadde dominert svensk orkestermusikk. Alfvén utviklet etterhvert en usedvanlig orkesterprakt paret med et intenst romantisk farget uttrykk.

Den storsvenske tonen man kan finne i mange av hans korverker, har ført til at han ofte blir kalt for «festens komponist». Allikevel går det en understrøm av dypt alvor og uro i mange av hans komposisjoner. Allerede i sin første symfoni fra 1898–1899 aner man hans forsøk på å skildre en personlig holdning uttrykt i musikk – i den avsluttende fugen i hans første symfoni har han benyttet koralen «Jag går mot døden, var jag går». Her skildres kampen mellom dødens og livets makter. I den forbindelse er det verdt å legge merke til at man i Alfvéns musikk kan finne et «elegimotiv», to fallende små sekunder – et slags elegisk «sukk» – et motiv á la Grieg-motivet (fallende liten sekund og stor ters, eller fallende stor sekund og liten ters). I nesten alle Alfvéns store og betydelige verk finner man dette elegiske motiv på satsmessig sentrale steder.

Alfvén besatt en helt uvanlig instrumentasjon-kunnskap, en kunnskap som han utviklet til perfeksjon gjennom årene. Hans melodikk er egentlig ikke spesielt original, men dens pregnans og assosiasjonskraft sammen med hans evne til å variere og omforme motiver, ga hans musikk et avgjort særpreg.

Biografi

Hugo Alfvén studerte fiolin med Johan Lindberg ved musikkonservatoriet i Stockholm 1887–1891, deretter med Lars Zetterkvist og kontrapunkt og komposisjon med Johan Lindegren 1891–1897. Samtidig med musikkstudiene studerte Alfvén malerkunst for Otto Hesselbom og Oscar Tørnå. I begynnelsen av 1890-årene bestemte han seg imidlertid for å gå helt inn for musikken; imidlertid tok han opp akvarellmalinen på 1920-tallet. I 1890–1897 var Alfvén fiolinist i Kungliga Hovkapellet i Stockholm. I 1897–1898 studerte han fiolin med César Thomson i Bryssel. Hans plan var å bli konserterende fiolinist, men han forlot denne planen for helt å gå inn for komponeringen. I 1900 mottok han Jenny Lind-stipendiet, noe som ga ham mulighet til å foreta studiereiser utenlands – til Paris, Wien, Budapest, Italia og Spania. I 1910–1939 var Alfvén «director musices» ved universitetet i Uppsala, i 1910–1947 var han dirigent for Sångsällskapet O.D. (Orphei Drängar), i 1919–1931 og 1934–1938 dirigent for Uppsala Blandade Studentkör og i 1921–1943 forbundsdirigent for Svenska Sångarförbundet.

Som orkesterdirigent opptrådte han i mange musikalske hovedsteder – København, Oslo, Wien, London, Philadelphia og Boston; i all hovedsak dirigerte han egne verker ved slike anledninger. Alfvén ble utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Uppsala 1917.

Hans memoarer utkom i 1946–1952 i 4 bind.

Verk i utvalg

Orkester

  • 5 symfonier
  • Symfoni nr 1, f-moll, op. 7, 1897
  • Symfoni nr 2, D-dur, op. 11, 1897–98
  • Symfoni nr 3, E-dur, op. 23, 1905
  • Symfoni nr 4 ”Från havsbandet”, c-moll, op. 39, 1918–19
  • Symfoni nr 5, a-moll, op. 55 (første sats 1942), 1953

3 svenske rapsodier

  • Nr. 1 Midsommarvaka, op. 19, 1903
  • Nr. 2 Uppsalarapsodi, akademisk festuvertyr, op. 24, 1907
  • Nr. 3 Dalarapsodi, op. 47, 1931

Symfonisk dikt

  • En skärgårdssägen, op. 20, 1904

Orkestersuiter

  • Bergakungen, op. 37, 1923
  • Synnøve Solbakken, op. 50, 1934
  • Gustav II Adolf, 1938

Kammermusikk

  • Romanse for fløyte og klaver, 1885
  • Romanse, op. 3 for fiolin og klaver, 1895
  • Sonate op. 1 for fiolin og klaver i c-moll, 1896

Romanser

  • Tio sånger, op. 4, 1896-99
  • Ur Lyckans visor, op. 9, 1899
  • Marias sånger, op. 21, 1903–04
  • Sju dikter op. 28, for en røst og piano eller orkester, 1908
  • Kring ditt rika och vågiga hår och andra dikter, op. 32, 1913

I tillegg komponerte han klaverstykker, korsanger, kantater og andre verk for kor og orkester, samt scene- og filmmusikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg