Hudson (bombefly)

Lockheed Hudson.
Lockheed Hudson
Lisens: CC BY NC 2.0

Artikkelstart

Lockheed Hudson var et amerikansk tomotors bombefly brukt under andre verdenskrig, produsert hovedsakelig for det britiske flyvåpenet. Det var basert på passasjerflyet L.14 Super Electra, og etablerte Lockheeds posisjon innen flyindustrien.

Historie

Prototypen Model B14L fløy første gang 10. desember 1938. Hudson ble tatt i bruk av det britiske flyvåpenet fra sommeren 1939, og senere også av de canadiske, australske og newzealandske flyvåpnene. Hudson var mye brukt for maritim rekognosering, konvoieskorte og som antiubåtfly, og var også brukt for personelltransport av BOAC under andre verdenskrig.

Varianter for den amerikanske hærens flyvåpen fikk betegnelsen A-29, og den amerikanske marinen som PBO. En A-29 var det første amerikanske flyet som senket en fiendtlig ubåt i andre verdenskrig da den 7. juli 1942 senket den tyske ubåten U-701. A-29 ble også levert til Brasil og Kina under andre verdenskrig.

Spesifikasjoner

Varianten Hudson Mk I var utstyrt med to Wright R-1820 stjernemotorer, hver med en ytelse på 1100 hestekrefter, og flyet var utrustet med fire 7,62-millimeter mitraljøser og kunne bære en bombelast på opptil 635 kilogram (1400 pund).

  • Vingespenn: 19,96 meter
  • Lengde: 13,51 meter
  • Lastet vekt: 7938 kilogram
  • Topphastighet: 396 kilometer i timen ved 6500 fot (1981 meter)
  • Rekkevidde: 3155 kilometer

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg