Hosea Kutako

Sluttet seg i 1904 til det store herero-opprøret mot den tyske okkupasjonen, som endte med at nesten tre av fire herero ble drept. Krigen mot hererofolket anses i dag som 1900-tallets første folkemord. Den overlevende Kutako ble kastet i fangenskap, men rømte ved krigens slutt i 1907. Deretter jobbet han som lærer før han, som mange av sine samtidige, endte som gruvearbeider i Tsumeb nord i territoriet.

Etter første verdenskrig ble tysk Sørvest-Afrika overdratt til Unionen Sør-Afrika av Folkeforbundet. Sør-Afrika utnevnte Kutako til høvding for de gjenlevende hereroene. Kutako var av lavere kongelig slekt, men den virkelige lederen, Samuel Maharero var tvunget i eksil. I 1920 ble Kutako oppsøkt av Mahareros sønn Frederick, som godkjente Kutako som leder for hereroene.

Som en del av Sørvest-Afrikas råd av tradisjonelle ledere appellerte Kutako til myndighetene i Sør-Afrika om større selvstendighet og flere rettigheter for befolkningen i Sørvest-Afrika, uten å bli hørt. Etter andre verdenskrig krevde derfor Kutako at FN måtte frata Sør-Afrika mandatretten, og at FN selv skulle overta Namibia og gi landet selvstendighet.

I 1959 var Kutako med på å stifte South West African National Union (SWANU), en søsterbevegelse til det etter hvert dominerende South West African Peoples Organisation (SWAPO). Kutako fortsatte til sin død å jobbe for en diplomatisk løsning for hjemlandet og mot innføringen av sørafrikanske apartheidlover.

Kutako regnes i dag som den namibiske nasjonalismens far og dødsdagen hans 18. juli, markeres hvert år av hererofolket. Det er også oppført en statue av Kutako i hovedstaden Windhoek. Byens internasjonale flyplass har fått navnet Hosea Kutako International Airport.

• Namibias historie
• Sør-Afrikas historie
• apartheid