Horacio Quiroga er en av de sentrale uruguayanske forfatterne, særlig kjent for sine mystiske og tragiske noveller som finner sted i jungelregionen Misiones, nordøst i Argentina, på grensen til Paraguay og Brasil.

Som ung deltok han i forskjellige litterære grupper, og var spesielt interessert i den latinamerikanske modernistiske poesi, noe som ledet ham til å reise til Frankrike med sikte på å finne inspirasjon og kontakt med de store franske diktere. Da han gikk tom for penger vendte han tilbake til Uruguay, hvor han grunnla en eksperimentell litterær gruppe: "El Consistorio del Gay Saber". I 1901 publiserte han sin modernistiske diktsamling Los arrecifes de coral.

 Tragedie og død fulgte ham mens han levde. Som gutt opplevde han at faren døde av et vådeskudd fra en hagle. Senere ble han vitne til selvmordet til stefaren sin. Quiroga bærer også ansvaret for drapet på sin venn Federico Ferrando i 1911 (Quiroga skjøt ham ved et uhell mens han gjorde klar en pistol som Ferrando skulle bruke i en duell). Denne situasjonen førte at han reiste til Buenos Aires. Senere flyttet han ut på landet. Først bodde han i argentinske Chaco og deretter flyttet han, etter råd fra sin venn forfatteren Leopoldo Lugones, til Misiones. Der i jungelområdet dyrket han forskjellige produkter og utviklet ulike systemer for avlinger, samtidig skrev han flere av sine beste noveller.

I denne perioden ble Quiroga den mest vellykkede av Argentinas forfattere. Hans noveller ble publisert i flere tidsskrifter og magasiner som hele tiden etterspurte nye leveranser. Men i denne kreative perioden måtte han kjempe med nok en familiær tragedie, selvmordet til sin kone Ana María Cires, som hadde måttet tåle Quirogas vanskelige personlighet, et hardt liv i jungelen og en eksperimentell men vill utdanning, som Quiroga ville gi sine barn, basert på kontakt med farene i jungelen. Etter denne hendelsen flyttet Quiroga sesongmessig mellom Buenos Aires og Misiones, inntil han ble rammet av kreft og innlagt på sykehus i Buenos Aires. Der han begikk selvmord ved å drikke cyanid i 1937.

I motsetning til regionalistiske forfattere i perioden, som fant et fruktbart tema i den latinamerikanske geografi (for eksempel Rómulo Gallegos, José Isaacs, Alcides Arguedas, Ricardo Güiraldes) er jungelen i Quirogas noveller et mørkt og dystert symbolsk sted, hvor mannen kjemper mot døden og det ukjente for å overleve.

De fleste av Quirogas noveller finner sted i Misiones, blant disse er Cuentos de amor, de locura y de muerte (1917, norsk overs. Fortellinger om kjærlighet, galskap og død, 2003). I sine noveller er Quiroga inspirert av forfattere som Guy de Maupassant, Rudyard Kipling og Anton Chekhov. Men særlig er innflytelsen fra Edgar Allan Poe tydelig i stilen, spenningen, mystikken og den konstante tilstedeværelse av døden.

  • Los arrecifes de coral, poemas, cuentos y prosa lírica (1901),

 

  • El crimen del otro (1904)
  • Fortellinger om kjærlighet, galskap og død (Cuentos de amor, de locura y de muerte, 1917, oversatt til norsk av Christian Rugstad, 2003)
  • Cuentos de la selva (1918)
  • El salvaje (1920)
  • Anaconda (1921)
  • El desierto (1924)
  • La gallina degollada y otros cuentos (1925)
  • Los desterrados (1926)
  • Más allá (1935)

 

  • Los perseguidos (1905)
  • Historia de un amor turbio (1908)
  • Pasado amor (1929)
  • Las sacrificadas (1920)
  • Decálogo del perfecto cuentista (1927)
  • Cartas inéditas (1959)
  • Obras inéditas y desconocidas (1967-1969)

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.