Hopen kan ha blitt sett så tidlig som i 1596 av Jan Cornelisz Rijp, men det fikk sitt navn etter at den engelske hvalfangeren Thomas Marmaduke oppdaget øya i 1613 og oppkalte den etter sitt skip ‘Hopewell’. Antagelig ble det noe hvalross-slakt på øya på 1600-tallet, noe som spekkokerirester ved Koefoedodden indikerer. Øyas posisjon ble bestemt nøyaktig av Emil Bessels i 1869. To svenske og fire norske fangstmenn gjennomførte den første fangstovervintringen 1908-1909. Dette var den første overvintringen til Henry Rudi, som ble en berømt bjørnejeger på Svalbard. Andre ekspedisjoner fulgte i 1923-1924, 1930-1931, 1934-1935 og 1936-1937. Rev og isbjørn var hovedbyttet. I sesongen 1908-1909 ble det tatt 89 bjørn og 26 rev. I 1934-1935 ble det tatt 38 av hver.
Med Spitsbergen-avtalen ble Hopen en del av Svalbard og Norge i 1920. Fiskerikonsulent Thor Iversen reiste fire varder i 1924. Sammen med fem fredede fangsthytter er de viktige kulturminner på øya.
Det sovjetiske fartøyet ‘Dekabrist’ ble torpedert og sank ved Hopen i 1942. Overlevende kom seg i land og benyttet to hytter. Tre av 19 overlevende ble hentet til Harstad av den tyske ubåten U-703 året etter. Fra 1943 til 1945 hadde det tyske flyvåpenets værtjeneste en stasjon på Hopen.
Den meteorologiske stasjonen ble drevet av Marinen fra 1945 til 1947. 1. juli 1947 ble Hopen Meteorologiske Stasjon opprettet av Vervarslinga for Nord-Norge.
I 1978 fløy et sovjetisk Tupolev-fly inn i en fjellside på Hopen. Alle åtte om bord omkom.
Hopen med omliggende havområde ble fredet som Hopen naturreservat i 2003. Høsten 2008 fikk Hopen satellittsamband/LMR slik at de ansatte kan ringe fjernvalg og bruke internett.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.