Hopen fra ulike vinkler
Hopen fra ulike vinkler
Av .
Svalbard med blant annet Hopen, Bjørnøya og Kvitøya
Svalbard med blant annet Hopen, Bjørnøya og Kvitøya
Av .
Hopen.
Øya Hopen, sørøst i Svalbard-øygruppen.
Hopen.

Hopen er en øy som utgjør en del av Svalbard. Den ligger i Barentshavet 215 kilometer øst for Spitsbergens sørspiss og 100 kilometer sørøst for Edgeøya, posisjonen er 76,3 oN og 25,01 oØ. Hopen er 33 kilometer lang og 0,6–2,5 kilometer bred. Arealet er 47 kvadratkilometer.

Hopen er omgitt av is store deler av vinterhalvåret og får da besøk av isbjørn og fjellrev. Øya har til enhver tid 4 innbyggere. Postnummeret er 9174.

Geologi og geografi

Hopen har nokså rett form og ser ut som en lang og smal rygg som stikker opp av havet. Fra en smal strandstripe rundt hele øya stiger terrenget bratt opp. Høyest oppe er det klipper med horisontale hyller hvor sjøfugler hekker. Øya har store fuglefjell. På toppen av øya er flere platåer sammenbundet med smale egger. På tvers er det fire skar øst-vest. Det høyeste fjellet er Iversenfjellet, 371 meter over havet, i sør. Berggrunnen er fra trias og består av sedimenter (sandstein, siltstein og skifer). Her er det funnet fossiler.

Det finnes ikke vann og vassdrag utenom noen mindre bekker.

Hopen mangler beskyttende bukter og har heller ikke noen havn.

Bosetning

Den meteorologiske stasjonen på Hopen

Den meteorologiske stasjonen på Hopens østside. Den har vært i bruk siden 1947 og bemannes av 4 personer. Hovedbygningen i bakgrunnen og Nilsebu fra 1908 til høyre.

Den meteorologiske stasjonen på Hopen
Av .

Cirka 7 kilometer nord for sørspissen ligger Hopen Meteorologiske Stasjon, tidligere Hopen Radio, som er helårlig bemannet med 4 personer. Disse er engasjert for et halvt år av gangen. Dette er den østligste faste bosetningen på Svalbard. Kystvakten transporterer forsyninger til Hopen oftest en gang i juli og en gang i september hvert år. Om vinteren flys forsyninger oftest inn med helikopter.

Klima og miljø

Hopen ligger i den arktiske polarørkensone. Varmeste måned er august med en middeltemperatur på 2,3 oC og kaldeste måned er mars med en middeltemperatur på –11,3 oC. Årlig gjennomsnittstemperatur er –6,4 oC.

Årlig gjennomsnittsnedbør er 476 millimeter. Hopen er isfri fra juli til oktober. Det er mye tåke og regn.

Planteliv og dyreliv

Hopen
Kart over hopen. Verneområdet vist i grønt.
Hopen
Av .

Store deler av øya er dekket av vegetasjon. De frodigste områdene er under sjøfuglkoloniene og i områder mot havet. De fleste planteartene er lav og moser. Svalbardvalmue er en karakteristisk blomsterplante.

Hopen har vært et viktig trekk- og hiområde for isbjørn. Fjellrev finnes fåtallig. Forekomst av sel i drivis omkring Hopen er viktig føde for isbjørn. Hvalross ses sporadisk på isen eller i sjøen. Effekten av den pågående klimaendringen ses på Hopen ved at havisen om vinteren ikke lenger er så stabil i området og dette medfører at det blir færre isbjørnhier på øya.

Det er flere klippehekkende sjøfuglarter som krykkje, polarlomvi, polarmåke, havhest, alkekonge, teist og lunde. Andre fuglearter er tyvjo, storjo, fjæreplytt og ærfugl. Rype forekommer som streiffugl.

Historie

Hopen kan ha blitt sett så tidlig som i 1596 av Jan Cornelisz Rijp, men det fikk sitt navn etter at den engelske hvalfangeren Thomas Marmaduke oppdaget øya i 1613 og oppkalte den etter sitt skip ‘Hopewell’. Antagelig ble det noe hvalross-slakt på øya på 1600-tallet, noe som spekkokerirester ved Koefoedodden indikerer. Øyas posisjon ble bestemt nøyaktig av Emil Bessels i 1869. To svenske og fire norske fangstmenn gjennomførte den første fangstovervintringen 1908-1909. Dette var den første overvintringen til Henry Rudi, som ble en berømt bjørnejeger på Svalbard. Andre ekspedisjoner fulgte i 1923-1924, 1930-1931, 1934-1935 og 1936-1937. Rev og isbjørn var hovedbyttet. I sesongen 1908-1909 ble det tatt 89 bjørn og 26 rev. I 1934-1935 ble det tatt 38 av hver.

Med Spitsbergen-avtalen ble Hopen en del av Svalbard og Norge i 1920. Fiskerikonsulent Thor Iversen reiste fire varder i 1924. Sammen med fem fredede fangsthytter er de viktige kulturminner på øya.

Det sovjetiske fartøyet ‘Dekabrist’ ble torpedert og sank ved Hopen i 1942. Overlevende kom seg i land og benyttet to hytter. Tre av 19 overlevende ble hentet til Harstad av den tyske ubåten U-703 året etter. Fra 1943 til 1945 hadde det tyske flyvåpenets værtjeneste en stasjon på Hopen.

Den meteorologiske stasjonen ble drevet av Marinen fra 1945 til 1947. 1. juli 1947 ble Hopen Meteorologiske Stasjon opprettet av Vervarslinga for Nord-Norge.

I 1978 fløy et sovjetisk Tupolev-fly inn i en fjellside på Hopen. Alle åtte om bord omkom.

Hopen med omliggende havområde ble fredet som Hopen naturreservat i 2003. Høsten 2008 fikk Hopen satellittsamband/LMR slik at de ansatte kan ringe fjernvalg og bruke internett.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Oddmund Søreide og Tor Børsting: ‘Hopen 2000; fangst og forskning, norsk-arktisk værtjeneste, Hopen radio, meteorologisk stasjon’. (2. utgave.) Oslo, 2001, isbn 8299625300.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg