Folketallet i Honduras ble i 2014 beregnet til 8,6 millioner. Årlig befolkningstilvekst er beregnet til 1,74 % . Spedbarnsdødeligheten er 29,3 per 1000 levendefødte i 2004. Forventet levealder er beregnet til ca. 72 år for kvinner og 69 år for menn (42 år i 1950–55), og om lag 55 % av befolkningen er under 25 år (tall fra CIA World Fact Book). Anslagsvis 9000–10 000 mennesker ble i 1998 drept i forbindelse med orkanen Mitch.

Ca. 90 % av befolkningen regnes som mestiser og ca. 7 % som indianere. Det området som i dag utgjør republikken Honduras, var før den spanske erobringen en overgangssone mellom søramerikanske regnskogindianere og den mesoamerikanske høykulturen. Her møttes de sørligste utløpere av maya-sivilisajonen med andre, kulturelt forskjellige folkegrupper som lenca, paya, miskitu, sumu og jicaque; alle representerte varianter av tilpasning til tropisk regnskog, basert på hagebruk kombinert med jakt, sanking og fiske. De fleste indianerne holder i dag til i det sentrale høylandet omkring La Paz og i nordøst; her lever blant annet ca. 45 000 miskitu. Langs den nordlige kysten bor mange garífunas. Disse er etterkommere av afrikanske slaver som først slo seg sammen med opprørske karib-indianere på øya St. Vincent i Karibia og som ble deportert til øya Roatán ved Honduras i 1797.

Gjennomsnittlig folketetthet er 62,2 innbyggere per km2. Folketettheten viser imidlertid store geografiske variasjoner. Den østlige halvdelen har under 10 % av befolkningen (ca. 7 per km2). Etter at United Fruit Company etablerte seg på nordkysten i begynnelsen av 1900-tallet, flyttet mange fra høylandet hit hvor de økonomiske mulighetene syntes bedre. De fleste bor og arbeider på landsbygda, men urbaniseringen er sterkt økende (ca. 45 % i 2002 mot 18 % i 1950). De største byene (2002) er hovedstaden Tegucigalpa (1 186 400 innb.) og San Pedro Sula (437 800 innb.).

Ca. 86 % av innbyggerne er katolikker, 11 % er protestanter, hvorav pinsevenner utgjør nesten 6 %. Stat og kirke er atskilt.

Spansk er offisielt språk. Engelsk er utbredt som talespråk på nordkysten, der det er et betydelig innslag av innflyttere, ellers en del indianske språk.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.