Hohenlohe

Artikkelstart

Hohenlohe er en tysk adelsslekt som stammer fra en yngre sønn av Everard, hertug av Franken (død ca. 900). Slekten har navn etter borgen Holloch ved Uffenheim i Bayern, og fra rundt 1230 førte slekten grevetittel. Sønnene til grev Georg 1 (1488–1551) delte familiens besittelser og grunnla de to hovedlinjene av slekten, den eldre og den yngre.

Faktaboks

Uttale
håənlˈå:ə

Huset Hohenlohe regjerte som suverene fyrster til 1804–1806, da fyrstedømmene ble innlemmet i Bayern og Württemberg.

Den eldre linje

Til den eldre linjen hører tre grener, som alle fikk riksfyrstetittel i 1764: Grenen Hohenlohe-Langenburg eier fremdeles slottet Langenburg i Baden-Württemberg.

Grenen Hohenlohe-Oehringen eide enorme godser i Schlesien, og disse ble i 1861 gjort til et hertugdømme med navnet Ujest.

Til grenen Hohenlohe-Ingelfingen hører feltherren Friedrich Ludwig (1746–1818), prøyssisk general og stattholder i Franken, og hans sønnesønn Kraft Karl (1827–1892), som var prøyssisk general og militærforfatter, og utmerket seg under den fransk-tyske krig i 1870–1871.

Den yngre linje

Til den yngre linje hører fire grener: Grenen Hohenlohe-Bartenstein und Jagtsberg ble riksfyrster i 1744, grenen Hohenlohe-Waldenburg i 1757.

Grenen Ratibor und Corvey fikk fyrstetittel i 1807, og arvet i 1834 hertugdømmet Ratibor i Schlesien og fyrstedømmet Corvey i Westfalen.

Grenen Hohenlohe-Schillingsfürst fikk fyrstetittel i 1845. Til denne grenen hører fyrst Chlodwig (1819–1901), som var tysk rikskansler i perioden 1894–1900, og hans bror Gustav (1823–1896), som ble kardinal i 1866.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg