Hoenskatten

Honfunnet, Norges største gullskatt fra vikingtiden.

Av /KF-arkiv ※.
Deler av Hoenskatten utstilt på Kulturhistorisk museum i Oslo i 2016.
Skatten inneholder en rekke mynter, de fleste omgjort til smykker.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Hoenskatten er det største skattefunnet fra vikingtid i Norge. Skatten ble funnet i forbindelse med grøftegraving i 1834 på gården Nedre Hoen i Øvre Eiker. Gjenstandene er trolig lagt ned en gang mellom 875 og 900 evt., og funnet viser at dette området hadde rike ressurser og internasjonale forbindelser på 800-tallet.

Faktaboks

Også kjent som
Hoen-funnet Hon-funnet Hon-skatten

Funnets metallvekt er over 2,5 kilogram, derav mer enn 1 kilogram på den ene av to gullhalsringer. Hovedstykket er ellers en trefliket gullspenne, prydet med plantemotiver; et frankisk arbeid. Prøver på angelsaksisk gullsmedkunst finnes også. Funnet inneholder dessuten mynter fra vidt forskjellige steder.

Hoenskatten oppbevares i dag ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Gjenstandene

Skatten omfatter 20 mynter, 50 smykker av ulike typer og 125 perler. Til sammen utgjør dette ca. 2,5 kilogram gull og noe sølv.

Gjenstandenes datering spenner over nesten 500 år. Den eldste mynten er en romersk solidus datert 364–367 evt., men de fleste myntene er arabiske (kufiske) og slått på 800-tallet. De fleste smykkene kan også dateres til samme periode, og ut fra de yngste myntene dateres nedleggelsen av skatten til tidsrommet mellom 875 og 900 evt.

Dekoren viser at mange av smykkene er produsert innenfor den karolingiske kulturkrets. Dette omfatter blant annet en stor trefliket remfordeler av gull. Remfordeleren er dekorert med akantusornamentikk i gull og niello, og er unik også i internasjonal sammenheng. Opprinnelig har den tilhørt et sverdbelte, et av de viktigste statussymbolene ved det karolingiske hoff. Senere fikk remfordeleren påmontert nål på baksiden. Slitasjespor viser at spennen må ha blitt bruk som smykke en stund før den ble lagt i jorden på Hoen.

De øvrige smykkene omfatter blant annet en bysantinsk medaljong, en engelsk gullring og to relikviegjemmer fra middelhavsområdet foruten skandinaviske og kontinentale metallarbeider dekorert med filigran. Bortsett fra de store gullringene og remfordeleren har alle de mindre smykkene og myntene blitt omarbeidet til hengesmykker, og sammen med perlene har dette utgjort et imponerende kjede.

Bakgrunn

Bakgrunnen for Hoenfunnet har blitt diskutert av flere. Noen har oppfattet det som en votivgave eller et offer til en guddom, mens andre oppfatter det som en midlertidig nedleggelse for å gjemme gjenstandene som man siden hadde tenkt å hente frem igjen.

Selv om flere har satt Hoenfunnet i sammenheng med vikingenes plyndringstokter på kontinentet, er det ikke mulig å avgjøre om gjenstandene er samlet gjennom plyndring, handel eller gaveutveksling.

Edelmetallet fra vikingtid ble lagt ned i det vi kaller depot- eller skattefunn. Det ser ut til at edelmetall nesten aldri ble lagt ned i gravene som en del av den dødes draktutstyr, og det er derfor svært få eksempler på gull og sølvsmykker fra denne perioden.

Området

Funnsteden må ha ligget sentralt i forhold til vikingtidens ferdselsårer. Det ligger i dag ved Drammenselva. I vikingtid var havnivået noe høyere og Hoen lå da nærmere Drammensfjorden. Fra dette området kunne man kontrollere ferdselen og varefrakt mellom det indre Østlandet og kysten.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg