Hjalmar Welhaven

Faktaboks

Hjalmar Welhaven
Født
26. desember 1850, Christiania (nå Oslo)
Død
18. april 1922, Kristiania (nå Oslo)
Hjalmar Welhaven i sitt hjem i 1899.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 2.0
Løvenskiolds gate 1 er bygget etter Welhavens tegninger. Det rommet opprinnelig Elise Rolls pikeinstitutt, nå Bjørknes privatskole.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 2.0
Gjendebu
/DNT / Nasjonal turbase.
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Hjalmar Welhaven var en norsk arkitekt.

Welhaven ble utdannet ved Den kongelige Tegneskole i 1870, så ved Technische Hoczschule i Hannover i 1873, under Conrad Wilhelm Hase.

Fra 1883 var han slottsforvalter i Oslo under kongene Oscar 2 og Haakon 7, fram til 1921. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, hvor han tegnet bygg av tre og av mur. Trehusene var i sveitserstil. Av murhus må hans skolebygning i Løvenskiolds gate 1 nevnes. Den sto ferdig i 1892, opprinnelig som Frøken Rolls skole, med fasader av pusset tegl, med rød tegl som ornamentikk. Et annet viktig murhus er Eva og Fridtjof Nansens Polhøgda (1902) på Lysaker i Bærum, av pusset tegl med tårn.

Blant hans mest kjente arbeider er også flere turisthytter, blant annet Gjendebu og Glitterheim.

Welhaven tegnet arbeiderboliger etter filantropiske idéer, blant disse boliggårdene i Platous gate 4 (1880), Ruseløkkveien 60 (1881, sølvmedalje på verdensutstillingen i Paris 1889) og Toftes gate 25 (1887) i Oslo.

Han tegnet også kirker, blant annet Hærland (1879), Trøborg (1879), Eidsberg (1880), Mysen (1903), Auli på Nes (1907) og tårnet på Bamble kirke.

Mest kjent er han for sin innsats for skiidretten og sine studier av eldre skityper fra forskjellige bygder. Hans samlinger danner grunnstammen av eldre ski på Skimuseet, som han var initiativtaker til i 1890-årene.

Han var direksjonsmedlem i Fortidsminneforeningen i 1899 og 1900.

Hjalmar Welhaven var sønn av dikteren Johan Sebastian Welhaven.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • «Byggekunst» 1922 s. 78
  • Ole Petter Bjerkek i «Norsk kunstnerleksikon» 4, Oslo 1986 ss. 443–44.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg