Faktaboks

Hjalmar Fredrik Elgérus Bergman
Født
19. september 1883, Örebro
Død
1. januar 1931, Berlin

Hjalmar Bergman malt av Nils Dardel, 1924.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hjalmar Fredrik Elgérus Bergman var en svensk forfatter.

Bergman var oppvokst i Örebro og Bergslagen, som også danner bakgrunnen i flere av hans bøker. Han debuterte i 1905 med det bibelske lesedramaet Maria, Jesu moder, og også i sitt senere forfatterskap arbeidet han innen denne sjangeren.

Men det var som prosaforfatter han skulle hente sine største suksesser og fremstå som en av Sveriges største forfattere. Det som kjennetegner hans romaner, er dyptloddende psykologisk analyse kombinert med frodig fabulerende fantasikraft og evne til å fange en skikkelses karakteristiske gester og egenheter. Bergmans mennesker er fastlåst i driftsmessige og sosiale sammenhenger som de ikke overskuer eller behersker. Likevel er det tragiske balansert av en distanserende humor som noen ganger kan slå over i det groteske, i skrekk og bitterhet.

Etter noen verk preget av århundreskiftets melankolske drømmestemning og symbolisme (Solivro, 1906; Blå blommor, 1907), og en historisk roman, Savonarola (1909), fant Bergman sin egen stil med fortellingen Hans nåds testamente (1910), som rykket den omgivende virkelighet nærmere. Den innleder en rekke mektige romaner fra Bergslagens nåtid og fortid. Bøkene gjengir ikke et sammenhengende hendelsesforløp, men holdes sammen ved at de samme personer og slekter stadig går igjen.

De følgende årene kom Vi Bookar, Krokar och Roothar (1912), Loewenhistorier (1913), Komedier i Bergslagen (1914–1916), Mor i Sutre (1917) og En döds memoarer (1918). Den siste er en nøkkel til Bergmans produksjon, som gjennom sin kombinasjon av dødsforberedelse og frihetsevangelium indirekte forklarer de kommende mesterverkene: Markurells i Wadköping (1919), Herr von Hancken (1920) og Farmor och Vår Herre (1921).

Bergmans hektiske produktivitet fortsatte i 1920-årene med blant annet den personlige romanen Jag, Ljung och Medardus (1923), den erotiske tragedien Chefen fru Ingeborg (1924) og humoresken Flickan i frack (1925). På denne tiden forsøkte han seg også som manusforfatter for Hollywood. Hans siste bok ble det gripende selvoppgjøret i Clownen Jac (1930). Hans samlede verker utkom i 1949–1958, redigert av Johannes Edfelt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ek, Sverker R., red.: Kring Hjalmar Bergman, 1965
  • Ek, Sverker R.: Verklighet och vision: en studie i Hjalmar Bergmans romankonst, 1964
  • Linder, Erik Hjalmar: Kärlek och fadershus farväl, 1973, isbn 91-0-038418-6
  • Linder, Erik Hjalmar: Se fantasten, 1983, isbn 91-0-045962-3
  • Linder, Erik Hjalmar: Sju världars herre, 1962
  • Wirmark, Margareta: Narrens bjällror: Hjalmar Bergmans kammarspel, 2002, isbn 91-7203-489-0
  • Wistrand, Sten: Att slås till insikt: Hjalmar Bergmans romanClownen Jac, 1999, isbn 91-87434-11-3

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg