Igjen for å hjelpe Johansen presset Nansen Roald Amundsen til å ta med Johansen på den planlagte nordpolekspedisjonen i 1910, som i stedet ble til en sydpolekspedisjon. Frammuseet i Oslo har transkribert og utgitt de eksisterende dagbøkene til alle deltagerne på denne ekspedisjonen, og til sammen gir de et godt bilde av mennene og samspillet mellom dem. Johansen var en populær og aktet deltager og gjorde mye nytte for seg, blant annet med den livsviktige pakkingen av proviant med detaljerte lister over innholdet i hver sledekasse.
Forholdet til Amundsen skar seg imidlertid da Amundsen bestemte å starte altfor tidlig mot Sydpolen. Amundsen, som fryktet konkurransen fra britiske Robert F. Scott, som også ville forsøke å bli førstemann til Sydpolen, ville starte sledeferden sørover i Antarktis to måneder tidligere enn planlagt. Dette gjorde at kulden knekket både menn og hunder. Amundsen og de andre dro fortest mulig tilbake til basen Framheim, mens Johansen reddet livet til Kristian Prestrud, som hadde falt etter og trengte hjelp til å nå tilbake.
Amundsen viste ingen forståelse for Johansens redningsoperasjon, og Johansen fortalte Amundsen sin mening om saken foran de andre mennene. Denne refsen fra en underordnet tålte ikke Amundsen, og han fjernet Johansen fra gruppen som skulle gå til Sydpolen. Denne hendelsen er ofte blitt fremstilt som en dramatisk krangel, men dagbøkene viser at det gikk ganske rolig for seg, og enkelte også uttrykte forståelse for at Amundsen måtte holde lederdisiplinen på denne måten. Johansen ble forståelig nok knust av at han ikke skulle være med på den store triumfen. Som en ytterlig degradering ble han sendt til å utforske en del av King Edward VII Land sammen med Jørgen Stubberud og under ledelse av Prestrud – som han hadde måttet redde – mens de andre dro til Sydpolen.
Johansen så sin fremtid som ganske umulig nå. Da ekspedisjonen ankom Hobart på Tasmania, ba han Amundsen om å få reise direkte hjem, og han fikk penger til dette. Amundsen var uforsonlig og sendte brev hjem med instruks om at Johansen ikke måtte tas i mot som helt. Et halvt år senere, 3. januar 1913, skjøt Johansen seg selv på Solli Plass i Kristiania.
Den 25. juni 2020 avduket Selskabet for Oslo Byes Vel et blått skilt i Sommerrogata ved Solli Plass til minne om Hjalmar Johansen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.