Hjørdis Grøntoft

Grøntoft var, i likhet med Marie Karsten, Lilla Hansen og de andre kvinnelige arkitektene fra denne tiden, elev ved Tegneskolen i Christiania. Hun fulgte både bygningsklassen og ornamentklassen med Herman Major Schirmer som overlærer. I 1898 fikk hun støtte fra «Enkedronning Joshephines legat for kvindelig Uddannelse» til å fortsette arkitekturutdannelsen i London, hvor hun ble tatt opp i arkitekturklassen ved The Royal Academy of Arts, som den andre kvinnen i historien. I 1903 dro hun til Frankrike, der hun fulgte undervisningen ved en av Paris' kunst- og håndverksskoler.

Etter endt utdannelse hadde hun praksis hos to av datidens mest profilerte arkitekter: Ove Ekman og sin tidligere lærer Holger Sinding-Larsen. Hun ble senere ansatt ved Nedrums Opmaalingskontor i Kristiania og arbeidet i en treårsperiode ved stadsarkitekten Salomon Sörensens kontor i Malmø. Under oppholdet i byen tegnet hun blant annet en bygård i Sankt Pauligatan.

Allerede som 20-åring tegnet Grøntoft sitt første selvstendige verk: forretningsbygget Sandsgården i Gjøvik. Den markante bygningen i sveitser- og jugendstil ble oppført i 1898 i oppdrag av offiseren og politikeren Alf Mjøen.

Etter inngått ekteskap med Nils Mikael Raknerud i 1908 bosatte paret seg i Drammen. Etter å ha født sønnen Lars Albert gjenopptok Grøntoft sitt virke som arkitekt og tegnet flere markante verk, som Bygård for Harald Lyche & co (1913) i Nedre Storgate og Villa Wulfsberg (1917) – begge i Drammen. Grøntoft døde under spanskesyken i 1918, kun 40 år gammel.

• Villa Wulfsberg, Drammen, 1917
• Arkitektens egen bolig, Drammen (ikke realisert), 1917
• Bygård for Harald Lyche & co, Nedre Storgate, Drammen, 1913
• Sandsgården, Industrigaten 1, Gjøvik, 1898

• arkitekt
• arkitektur i Norge

Nasjonalmuseet: En glemt banebryter

• Sprovin, Mathilde. 2017. Tegneskolen i Christiania : en nasjonal arkitekturutdannelse tar form. Doktorgradsavhandling ved Arkitekthøgskolen i Oslo
• Arkitektur N nr 05/2018