Hippokrates var en gresk lege som har blitt kjent som «legekunstens far». Han anses som opphavsmann til den hippokratiske legeeden, som har vært holdt i hevd til vår egen tid.

Hippokrates virket som lege og underviste medisin på øya Kos i det østlige Egeerhavet på 400-tallet f.Kr. Han skal ha studert under sin far, og senere under filosofen Demokrit. Gjennom sin legevirksomhet, reiser og undervisning ble Hippokrates en berømthet alt mens han levde. Ettervert ble mange tekster tilskrevet ham, uten at vi nødvendigvis kan regne med at de er forfattet av ham. "Hippokrates" kom slik til å betegne et tekstkorpus (Corpus Hippocraticum), mer enn egentlig en historisk person. Hvilke og hvor mange tekster som regnes til dette korpuset har variert over tid. Mest kjent blant skriftene er de såkalte aforismene: korte, pregnante setninger om terapi og prognose, eller generell livsvisdom («Kunsten er lang, livet er kort»). Av andre skrifter fra korpuset kan nevnes Om den hellige sykdom (dvs. epilepsi), EpidemierOm kur ved akutte sykdommerOm luft, vann og sted og Om sår i hodet.

De hippokratiske tekstene etablerer en bestemt medisinsk tradisjon, som understreker betydningen av nøkterne iakttagelser ved sykesengen, og tar avstand fra all spekulativ diagnostikk. De legger stor vekt på den sykes diett, og søker å fremme en streng etisk norm hos dem som skulle være leger og behandle syke mennesker. Synet på årsakene til sykdom baserer seg i stor grad på naturfilosofiske ideer, hvor likevekten mellom kroppens forskjellige væsker spiller en avgjørende rolle (humoralpatologi, se dyskrasi).

Hippokrates (2000) Om legekunsten. Oslo: De norske Bokklubbene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. januar 2012 skrev ida krybel

Han bygde det første sykehuset på øya Kos utenfor Hellas

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.