Hippodromen i Konstantinopel
Kroppen til den bysantinske keiseren Leo 5 (død 820) bæres gjennom Hippodromen mens væringene holder vakt i bakgrunnen. Illustrasjon fra Johannes Skylitzes' historieverk fra rundt 1100.
Theodosius-obelisken

Obeliskens sokkel viser scener fra keiser Theodosius' regjeringstid.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Hippodromen i Konstantinopel var en stadion (hippodrom) i oldtidens Bysants (fra 330 kalt Konstantinopel). Den ble anlagt av den romerske keiseren Septimius Severus cirka år 200.

Historikk

Konstantinopel

Ved opprettelsen av sin nye hovedstad Konstantinopel i 330 utvidet Konstantin den store anlegget til en lengde av 480 meter og en bredde på 117,5 meter, og med en anslått tilskuerkapasitet på 100 000. Det ble utsmykket med statuer, obelisker og søyler hentet fra hele det romerske imperium.

Hippodromen tjente ikke bare som idrettsanlegg, men ble også hovedstadens viktigste paradeplass og et senter for det sivile liv. Her ble seierrike felttog feiret, og folket kunne uttrykke sin hyllest til (eller misnøye med) styret. Blant folkemengden utviklet det seg etter hvert to partier, de blå, som ble rekruttert fra overklassen og middelstanden og var religiøst og politisk konservative, og de grønne, som tilhørte de lavere klasser og var politisk radikale. Polariseringen mellom de to gruppene kulminerte under Nikaopprøret i 532, som endte med en massakre på kanskje 30 000 mennesker på og ved hippodromen.

Etter tyrkernes erobring av Konstantinopel forfalt hippodromen, og søyler og stein ble brukt som byggematerialer. I 1609 ble de siste rester av byggverkene fjernet for å gi plass for byggingen av Sultanahmet-moskeen (Den blå moské).

Istanbul

I dagens Istanbul tjener området som offentlig park og torg, Atmeydani – 'Hesteplassen'. Tre antikke monumenter pryder fortsatt plassen.

Den eldste er en egyptisk obelisk, reist i Dayr al-Bahri i Øvre Egypt under faraoen Thutmose 3 (1549–1503 fvt.). Obelisken var opprinnelig 60 meter høy, men brakk i to under transporten til Konstantinopel, slik at bare de øvre to tredeler er bevart. Relieffene på sokkelen viser scener med den bysantinske keiser Theodosius 1 og den keiserlige familie.

Sentralt på plassen står Slangesøylen, opprinnelig reist ved Apollontempelet i Delfi for å feire seieren over perserne ved Plataiai i 479 fvt. Søylens basis svarer til hippodromens nivå i oldtiden, 4,5 meter under dagens gatenivå.

Ved plassens sørvestlige ende står en 32 meter høy søyle av mer uklar opprinnelse og alder, trolig oppført ved anlegget av hippodromen. Denne omtales ofte som Konstantin Porfyrogenitus' søyle, etter keiseren som på 900-tallet iverksatte restaureringsarbeider for å bevare den. Den kalles også Bronsesøylen fordi en antar at den en gang har vært kledd med bronsepaneler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg