Roger Pihl (roger@duggveien.no). begrenset

Himmelbjerget, høyde i Danmark, på østlige Jylland, sørøst for Silkeborg, i et vakkert landskap, 147,30 moh. Navnet er kjent fra 1700-tallet og er benyttet i Erik Pontoppidans «Den danske Atlas» (1727). I det 17. århundre var høyden anslått til å være over 1000 moh og Himmelbjerget var ansett for å være Danmarks høyeste punkt. I 1847 målte Generalstaben det danske landskapet, og kom til at Ejer Bavnehøj var høyest. Himmelbjerget er en såkalt falsk bakke, dvs. restene av et platå hvor omgivelsene er erodert bort. På utsiktspunktet Kollen står et 24 m høyt tårn fra 1874, reist til minne om kong Frederik 7. Han underskrev den nye grunnloven 5. juni 1849 (den såkalte juni-grunnloven), og ga dermed det danske folk den frie forfatning. Eneveldet ble avskaffet, en riksdag med lovgivende og bevilgende makt ble opprettet og inndelt i to kamre: Landsting og Folketing. Tårnet ble tegnet av arkitekt Ludwig Peter Fenger, og en frise i toppen av det bærer innskriften: «Til minde om kongen - Frederik d 7 - det danske folks ven - Grundlovens giver.» Han var en populær konge, men grunnen var nok mest hans mangel på politisk interesse og aksept for å la seg lede av begivenhetene. Tårnet er dekorert med minnekranser og et portrett av kongen, og ble innviet 6. juni 1875.

På Himmelbjerget står også et minnesmerke over dikterpresten Steen Steensen Blicher. Det er en naturstein med Blichers symbol «hedelærken» sittende på toppen. Hedelærken kalles trelerke i Norge. Stenen ble reist på Blichers 100-års fødselsdag, den 11. oktober 1882. Innskriften lyder: «1839 stævnede St. St. Blicher her første gang til dansk Folkemøde.»

På Blichers tid feiret man beslutningen om stenderforsamlingenes opprettelse. 28. mai 1831 ble regnet som forsamlingenes fødselsdag og ble markert med beskjedne folkefester i danske byer. Slike lokale fester ble forløperne til Himmelbjergfestene, til folkemøtene, som nærmest ved en tilfeldighet begynte 1. august 1839. Året før hadde noen studenter møttes på bjerget, avsluttet festlighetene på Gammel Ry Kro og blitt enige om å gjenta samværet neste år. Antagelig spredte rykter og invitasjoner seg etter beste evne, og nærmere 600 mennesker stilte opp på det som skulle bli historiens første Himmelbjergfest.

Blicher hadde hørt ryktet og møtte godt forberedt, med sanger og taler skrevet i anledningen: «Tys! - der tales - Hvo ere de, som tale? Og hvad tale de? De tale om Fædrelandet, for Fædrelandet, til Fædrelandet - Hør! - Folket tiljubler dem - de have udtalt Folkets Røst. De have tolket den paa Sandhedens og Dydens og Frihedens Universalsprog. Hør! det er ingen Dansk, som taler - dette Tonefald er Norsk - eller Svensk - Ah! Saa ere de indbudne deroppefra og derovrefra - Ret saa! Det er Naboer og Sødskende - vi ere - alle Nordmænd.» Nordmenn var det eneste skandinaviske folk som hadde en slags fri forfatning og Blicher var en av de første talsmenn for skandinavismen.

Blicher så Himmelbjerget som et slags «Nordens Olympos, hvor Brødrefolket kunne mødes og udveksle Tanker om det genfødte Nord» og «Himmelbjerget skal være et forklaringens Bjerg, hvor Folket skal se Syner, Ryggerne rankes, Standsskellerne slettes, Hjerterne smeltes sammen i Aandens Glød og nye Kræfter fødes!»

Selve Himmelbjerget tilhørte bonden Peder Nielsen på Himmelbjerg-gården, en grunneier som var misfornøyd med å få korn og grøde tråkket ned. For å komme uvesenet til livs kunngjorde han i Aarhus Stiftstidende sitt ståsted: «Undertegnede, der er Ejer af Himmelbjerget i Rye Sogn, Tyrsting Herrede, troer at burde herved bringe til offentligt Kundskab, at intetsomhelst Besøg, endnu mindre nogen som helst Forsamling, paa bemeldte Bjerg retmæssigen kan have Sted uden hans Minde og Samtykke.» Det var ingen tvil om Peder Nielsens standpunkt, men det var heller ingen tvil om Blichers standpunkt, og det utviklet seg til et veritabelt munnhuggeri i avisspaltene. At «denne Otaheiter skal kunne udelukke en heel Nation fra et Yndlingssted, forstyrre en Plan til at fremme og befæste Folkelighed, Enighed og Kjærlighed til Konge og Fædreland» var et stort skår i gleden. Før festen kunne Himmelbjerget kjøpes for 20 riksbankdaler, mens prisen etterpå var steget til 1000 riksbankdaler.

Da kong Christian 8. skulle besøke Jylland for første gang som regent, ble turen lagt om Himmelbjerget. Kongen grep personlig inn i konflikten, og kjøpte Himmelbjerget for 1000 riksbankdaler. Helt fornøyd ble Peder Nielsen neppe, for han fikk kun utbetalt halvparten i sin levetid. Møtene skulle ikke bare være fest og underholdning. De var rotfestet i Blichers ideologi og ble sentrum for en ny skandinavisme. Et forenet Norden ville stå sterkere i et politisk ustabilt Europa, og samtidig forsterke de nordiske landenes identitet. Politiske ideer, meninger og tanker fikk her næring og ble spredd ut over landet. Temaer som Danmarks naturrikdommer, alminnelig verneplikt, skolevesenet, nasjonal bevissthet, folkeopplysning og avholdssaken ble også tatt opp og diskutert. Blicher selv var en ivrig taler og skribent, og var den viktigste bidragsyter og primus motor.

Den siste, store festen fant sted 1. august 1844. Da var det politiske engasjementet og lysten på debatter skjøvet til side og Blicher selv ble ekskludert fra arrangementskomiteen og redusert til en ordinær tilskuer, selv om nærmere 7000 mennesker møtte frem. Festen hadde hatt så stor betydning og gitt inspirasjon til mange andre fester og møter, deriblant på Skamlingsbanken. Komitéen ble oppløst i 1845. Blichers livsverk tok slutt, men levde videre andre steder i Danmark.

Videre finnes minnesmerker over politikeren Anton Frederik Tscherning, indremisjonæren Vilhelm Beck og grundtvigianeren Leopold Budde, dikteren Hans Christian Andersen i tillegg til to eiketrær til minne om hhv kvinner og barns grunnlovsfestede rettigheter.

I 1833 skrev Blicher novellen «Himmelbjerget,» en naturskilding av ektefølt kjærlighet til den danske natur: «Men Du, som maaske har staaet paa Toppen af Brocken, eller Dole eller St. Bernard, smiil ikke, fordi jeg gør saa stort Væsen af vort stakkels lille Himmelbjerg! Det er dog det største, som jeg og de fleste af mine Læsere have seet - hvad for Dig er smaat, er stort for os.» Blicher var en av de første som skrev om Himmelbjerget, på en tid de færreste hadde kjennskap til det.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.