Himmelbjerget

På utsiktspunktet Kollen står et 24 meter høyt tårn fra 1874, reist til minne om kong Frederik 7. Han underskrev den nye grunnloven 5. juni 1849 ( Junigrunnloven) og ga dermed det danske folk den frie forfatning. Eneveldet ble avskaffet, en riksdag med lovgivende og bevilgende makt ble opprettet og inndelt i to kamre: Landsting og Folketing. Tårnet ble tegnet av arkitekt Ludwig Peter Fenger, og en frise i toppen av det bærer innskriften: «Til minde om kongen – Frederik d 7 – det danske folks ven – Grundlovens giver.» Han var en populær konge, men grunnen var nok mest hans mangel på politisk interesse og aksept for å la seg lede av begivenhetene. Tårnet er dekorert med minnekranser og et portrett av kongen, og ble innviet 6. juni 1875.

På Himmelbjerget står et minnesmerke over dikterpresten Steen Steensen Blicher. Det er en naturstein med Blichers symbol trelerken sittende på toppen. Stenen ble reist på Blichers 100-års fødselsdag, den 11. oktober 1882. Innskriften lyder: «1839 stævnede St. St. Blicher her første gang til dansk Folkemøde.»

På Blichers tid feiret danskene stenderforsamlingenes opprettelse. 28. mai 1831 ble regnet som forsamlingenes fødselsdag og ble markert med beskjedne folkefester i danske byer. Slike lokale fester ble forløperne til Himmelbjergfestene, til folkemøtene, som nærmest ved en tilfeldighet begynte 1. august 1839, og nær 600 mennesker stilte opp på det som skulle bli historiens første Himmelbjergfest.

Blicher så Himmelbjerget som et slags «Nordens Olympos, hvor Brødrefolket kunne mødes og udveksle Tanker om det genfødte Nord» og «Himmelbjerget skal være et forklaringens Bjerg, hvor Folket skal se Syner, Ryggerne rankes, Standsskellerne slettes, Hjerterne smeltes sammen i Aandens Glød og nye Kræfter fødes!»

Møtene var rotfestet i Blichers ideologi og ble sentrum for en ny skandinavisme. Et forenet Norden ville stå sterkere i et politisk ustabilt Europa, og samtidig forsterke de nordiske landenes identitet. Politiske ideer, meninger og tanker fikk her næring og ble spredd ut over landet. Temaer som Danmarks naturrikdommer, alminnelig verneplikt, skolevesenet, nasjonal bevissthet, folkeopplysning og avholdssaken ble også tatt opp og diskutert. Blicher selv var en ivrig taler og skribent, og var den viktigste bidragsyter og primus motor.

Den siste, store festen fant sted 1. august 1844. Da var det politiske engasjementet og lysten på debatter skjøvet til side og Blicher selv ble ekskludert fra arrangementskomiteen og redusert til en ordinær tilskuer, selv om nærmere 7000 mennesker møtte frem. Festen hadde hatt så stor betydning og gitt inspirasjon til mange andre fester og møter, deriblant på Skamlingsbanken. Komitéen ble oppløst i 1845. Blichers livsverk tok slutt, men levde videre andre steder i Danmark.

Videre finnes minnesmerker over politikeren Anton Frederik Tscherning, indremisjonæren Vilhelm Beck og grundtvigianeren Leopold Budde, dikteren Hans Christian Andersen i tillegg til to eiketrær til minne om kvinner og barns grunnlovsfestede rettigheter.

Himmelbjergsjøene er en lokal fellesbetegnelse for innsjøene som er bundet sammen av Gudenå i området mellom Ry og Silkeborg. Innsjøene kalles også Silkeborgsjøene. I Gudenåens fallretning er innsjøene Birkesø, Knudsø, Julsø, Borre Sø, Brassø, Slåensø, Almind Sø og Silkeborg Langsø. De ligger i en bred tunneldal omkring 20 meter over havet og er omgitt av tildels steile skrenter som leder opp til morenelandskapet. Innsjøene er generelt fosfor- og næringsrike. Hjejleseskabet seiler mellom Ry og Silkeborg, blant annet med Hjejlen, verdens eldste hjuldamper.

• Danmarks historie

• Himmelbjergets nettsted
• Hjejleselskapet