Hilmar Nøis

Hilmar Nøis' onkel, Daniel Nøis, gjennomførte 28 overvintringer på Spitsbergen, den første i sesongen 1900–1901. Med dette ble han den første i fangstfamilien Nøis som utførte fangstovervintringer. Han regnes også som en av pionerene i etableringen av slike overvintringer på Spitsbergen.

Johan Nilsen Nøis, en annen onkel til Hilmar Nøis, gjennomførte 18 overvintringer på Svalbard, den første i sesongen 1904–1905. Nøis deltok i polarforsker Adolf Hoels ekspedisjoner for å kartlegge Svalbard, før Svalbardtraktaten ble inngått 9. februar 1920 i Paris. To av hans originale fangstdagbøker fra overvintringer i sesongene 1909–1910 og 1910–1911 oppbevares hos Statsarkivet i Tromsø.

I 1913 deltok familien Nøis i en ekspedisjon for å finne den savnede tyskeren Herbert Schröder-Stranz på Nordaustlandet, og i 1928 deltok familien i redningsaksjonen etter polfarer Umberto Nobile på Svalbard.

Flere stedsnavn i de polare sonene er oppkalt etter fangstfamilien Nøis.

Hilmar Nøis' fangststasjon Fredheim ved Sassenfjorden er anerkjent som et høytprioritert kulturminne på Svalbard. Hovedhytta ble satt opp i 1924 av Nøis og en snekker fra gruveanlegget Hiorthhamn. Den ble senere ombygd og utvidet flere ganger. En eldre hytte (Gammelhytta/Danielbu) sto allerede litt østfor villaen og ble bygd av Hilmars onkel Daniel Nøis vinteren 1911/1912. En lagerhytta (Nødhytta) og flaggstang var del av fangstanlegget.

Navnet Fredheim fikk stedet etter at biskop Eivind Berggrav i Hålogaland bispedømme besøkte stedet i 1935, da han var på visitas på Svalbard.

Fredheim er en uvanlig stor fangststasjon på Svalbard, ikke minst fordi den ble bebodd såpass lenge og sammenhengende, og fordi familiemedlemmer også bodde der til tider. Begge konene til Nøis tilbrakte vintre der og bidro med hjemlige detaljer som gardiner og bordduker. Hilmars første kone Ellen Dorthe fødte deres sønn Johannes Normann Kaps Nøis i Gammelhytta 11. juni 1922. Hun var alene, ettersom Hilmar hadde dratt av gårde for å hente fødselshjelp. Hilmars andre kone, Helfrid, flyttet opp til Fredheim med ham 1937, og sysselmannen viet dem i villaen 22. august 1937.

Hilmar Nøis overvintret på Fredheim siste gang i sesongen 1962-63. Anlegget ble deretter solgt til staten. Sysselmannen (nå Sysselmesteren) har siden holdt hytta i stand og den ble gradvis gjort om fra en fangsthytte til en tjenestehytte. Utvendig er det meste som tidligere, men innredningsmessig er det ikke så mye som minner om fangstliv og overvintringer.

Tiltagende erosjon langs stranden mot fjorden gjorde at Gammelhytta sto bare tre meter fra erosjonskanten da kulturminnemyndighetene i 2001 fikk den flyttet seks meter innover. Kysterosjonen fortsatte med tiltagende fart, og i 2015 ble Villa Fredheim med tilhørende bygninger flyttet som et komplett fangstanlegg opp på neste strandterrasse innover og lenger vekk fra sjøen. Anlegget holdes ellers vedlike av Sysselmesteren som kulturminnemyndighet og noen helger hver vår er det «Åpent Fredheim» der Sysselmesteren åpner Villa Fredheim og Danielbu og forteller om historien.

• Svalbard
• Svalbards historie

• Norsk Polarinstitutt: Hilmar Nøis' dagbøker og andre opptegnelser
• Informasjonsskriv fra Sysselmesteren på Svalbard: Villa Fredheim, Hilmar Nøis' fangststasjon og hjem
• Dokumentasjon av Fredheim 2012