Hilmar Meincke

Meincke var født i Flensburg, som den gangen var en del av hertugdømmet Slesvig. Da han kom til Trondheim i 1738, var hans fetter Henrik Meincke allerede vel etablert som kjøpmann i byen. Hilmar Meincke tok borgerskap som kjøpmann i Trondheim i 1741, samme året som han giftet seg med sin tremenning Catharina Mølmann. Med dette ekteskapet knyttet han fastere bånd til den formuende Mølmann-familien, etterkommere av en flensburger som hadde innvandret allerede på 1600-tallet. Hans annet ekteskap, inngått i 1749 med Sara Marie Müller, utvidet familiesirkelen til christianiapatrisiatet.

Forbindelsen med Mølmann-kretsen brakte Meincke inn blant dem som hadde ressurser til å stille den nødvendige kausjon da staten 1749 forpaktet bort tollinntektene i det nordafjelske Norge. Kammerråd Hans Ulrich Mølmann fikk posisjonen som generaltollforpakter, men bak ham stod broren Bernt Mølmann, svogeren Hilmar Meincke og Hans Horneman. Tollforpaktningen brakte forpakterne store inntekter. Samme år engasjerte Meincke seg som kobberverkseier ved oppkjøpet av 21 av de 56 partene i Løkken kobberverk. Dette gjorde ham til hovedaksjonær her, og han ble også medeier i Røros kobberverk, der han ble medlem av verkets overdireksjon. Oppkjøpet av Løkken skjedde på et gunstig tidspunkt, på slutten av en nedgangs- og tapsperiode, rett før verket tok til å gå med betydelige overskudd.

Meincke deltok i flere andre prosjekter i Trondheim. Da det i 1754 ble opprettet et vestindisk handelskompani i byen, var Meincke organisator av prosjektet, der han samarbeidet med broren i Flensburg og et tilsvarende kompani der. Det vestindiske kompani hadde som formål å importere sukker fra den danske kolonien St. Croix til det sukkerraffineriet kretsen rundt tollforpaktningen hadde etablert i 1751.

Sammen med Hans Horneman stod Meincke også bak etableringen av et tobakksspinneri i Trondheim i 1758.

Meincke kjøpte Ilsvikens privilegerte laksevarpested i 1740 og bygde opp et gårdsanlegg der. Stedet var en av byens flotteste lystgårder og nevnes som et sted der det foregikk selskapelighet på høyt nivå.

Da Hilmar Meincke døde i 1771, etterlot han seg et testament som føyer seg inn i en veldedig tradisjon. Testamentet satte av 10 000 riksdaler til «offentlig Brug og almindelig Bedste». Arvingene bestemte at 3000 riksdaler skulle gå til Røros kobberverks fattigvesen, 3000 til et familielegat og 4000 til opprettelse av en borgerlig realskole. Realskolen fikk sin kongelige fundas i 1781 og startet driften i 1783, blant annet med Norges første pikeskole.

Meincke hadde i sine to ekteskap fem barn som levde til voksen alder: døtrene Stinchen (gift med general Frantz Wilhelm Sehested), Anna (gift med oberst og generalveimester Nicolai Frederik Krogh) og Catharina (gift med hoffagent Broder Brodersen Lysholm) og sønnene Henrik, som overtok farens handelshus, og Lorentz, som slo seg ned i København.

• Meincke – slekt

• Bull, Ida: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Slekt, hushold og forretning, Trondheim 1998
• Bull, Ida: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Hornemanns stamtavler i Statsarkivet, Trondheim
• Johansen, O. J.: Trondhjem i svundne tider. En tusenårs vandring gjennem byen, Trondheim 1929
• Koren, Kristian og Thiis, Jens (utgivere): Trondhjems 900 aars Jubilæum. Katalog for den historiske Udstilling i Trondhjem 1897, Trondheim 1897
• Moller, O. H.: Genealogischen Tabellen und Nachrichten: Hilmar Meincke, Fleensburg 1775
• Schmidt, Olaus: «Den slesvigske indflytning til Trondhjem paa 1600- og 1700-tallet», i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 3, 1932
• Schmidt, Olaus: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 9, 1940
• Sogner, Bjørn: Kjøpstad og stiftsstad, bind 2 av Trondheim bys historie, 1962
• Supphellen, Steinar: Innvandrernes by, bind 2 av Trondheims historie 997–1997, 1997
• Thaulow, Christian: Personalhistorie for Trondhjems by og omegn, Trondheim 1919