Martin Linge-plattformen i Nordsjøen
.
Marting Linge – petroleumsfelt
/Store norske leksikon.
Lisens: CC BY SA 3.0

Martin Linge er et petroleumsfelt i Nordsjøen, omtrent 42 kilometer vest for Osebergfeltet.

Faktaboks

Etymologi
oppkalt etter offiseren Martin Linge (1894-1941)
Også kjent som

Hild (som funn)

Operatør er fra mars 2018 Equinor. Tidligere var Total E&P Norge operatør. Equinor har nå 70 prosent eierandel i lisensen, mens Petoro har 30 prosent. Produksjonsstart var 30. juni 2021.

Funn og utbygging

Som funn het het feltet opprinnelig Hild. Det ligger i blokk 30/7, og ble påvist i 1978 nær delelinjen til britisk sektor. Vanndybden i området er 115 meter. Selve feltet ligger omtrent 1750 meter under havbunnen.

Den 11. juni 2012 kunngjorde Olje- og energidepartementet at plan for utbygging og drift (PUD) for feltet ble godkjent, og at feltnavnet ble Martin Linge, etter offiseren Martin Linge.

Feltet ble bygget ut med en integrert produksjonsplattform med stålunderstell samt et lagringsskip (FSO) for lagring av olje og kondensat. Plattformen drives med kraft fra land, med krafttilførsel gjennom en 170 kilometer lang kabel fra Kollsnes i Hordaland. Kabelen ble lagt sommeren 2015.

Total bygget et digitalt driftssenter ved selskapets kontor i Dusavik i Stavanger for å kunne fjernstyre driften av plattformen. Etter at Equinor overtok, bestemte selskapet seg for å bygge eget kontrollrom for plattformen på Forus i Stavanger. Equinor bestemte seg også for å bytte helikopter- og forsyningsbase fra Sola og Dusavik i Stavanger til Flesland og Bergen.

Rikgassen transporteres gjennom en rørledning til FUKA transportsystem på britisk sektor. Olje og kondensat eksporteres med tankskip med lasting fra FSO-skipet.

Reserver

Utvinnbare reserver er per 2021 estimert til 10,9 millioner Sm3 (standard kubikkmeter) råolje, 26,5 milliarder Sm3 naturgass og 4,1 millioner tonn NGL.

Historikk

Polyglomar Driller
Det var Rasmussen-riggen Polyglomar Driller som i 1975 boret og fant det som senere ble Martin Linge-feltet.
Polyglomar Driller
Av .

Det var i løpet av Norsk Hydros letekampanje sommeren 1975 at det ble funnet olje i blokk 30/7, i en del av Frigg-formasjonen. Norsk Hydro var operatør og boret på vegne av den såkalte Petronord-gruppen og Statoil.

Det var Rasmussen-riggen «Polyglomar Driller» som boret for Norsk Hydro. Boringen markerte også for Norsk Hydro at selskapet var blitt Norges første fullt utviklede oljeselskap, det vil si at selskapet ivaretok funksjonene utforskning, produksjon, raffinering, distribusjon og videreforedling av petroleum.

I 1978 ble det gjort et stort gassfunn i samme blokk på nesten 4000 meter under havbunnen. Estimerte reserver for utvinnbar olje er vel 5,9 millioner Sm3 olje og 20,4 milliarder Sm3 gass og 2,9 millioner Sm3 kondensat. Totalt tilsvarer dette 189 millioner fat oljeekvivalenter.

Norsk Hydro gjorde i begynnelsen av 1980-årene fortløpende vurderinger om utbyggingsmuligheter for Hild-feltet, men kompleksiteten i reservoaret, med høy temperatur og høyt trykk, gjorde at utbygging ville bli for dyrt og ikke lønne seg.

Total kjøpte Elf Aquitaine Norge sine andeler i utvinningslisens 040, mens BP var operatør for nabolisensen 043. De to lisensene ble slått sammen under ett operatørskap i 2005, da med Total E&P Norge som operatør.

Mellom 1975 og 2005 ble det boret 11 brønner i 040-lisensen. Hver eneste gang ble det påvist olje og gass. I 043-lisensen boret BP tre brønner, hvorav to påviste gass.

Etter at ny seismikk ble samlet inn fra området i 2005, bestemte Total seg i 2009 for å bore igjen. Resultatene viste at funnene var drivverdige, og feltet kunne bygges ut ved hjelp av ny teknologi. Total kunne starte med en plan for utbygging og drift.

Utbyggingen settes i gang

Plan for utvikling og drift (PUD) ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2012. Prisanslaget for hele utbyggingen ble anslått til 25,9 milliarder kroner (2011-kroner). Planlagt produksjonsstart ble satt til fjerde kvartal 2016, mens forventet produksjonsperiode var på 11 år. Balanseprisen ble satt til 59 dollar fatet.

I desember 2012 tildelte Total et konsortium bestående av franske Technip og verftet Samsung Heavy Industries i Geoje i Sør-Korea byggingen av plattformdekket. Understellet på 16 500 tonn ble bygget av Kværner i Verdal.

Lagerskipet (FSO) for lagring av olje og kondensat er en ombygget bøyelaster fra rederiet Knutsen O.A.S Shipping AS. «Hanne Knutsen» ble bygget om ved Remontowa Shiprepair Yard i Gdansk i Polen. Total inngikk en leieavtale med Knutsen O. A. S Shipping AS for å bruke «Hanne Knutsen» som lagerskip på feltet.

Boligmodulen med helikopterdekk ble bygget av Apply Emtunga i Sverige. Boligseksjonen har 95 sengeplasser.

Utsettelser og overskridelser

"Hanne Knutsen"
Den tidligere bøyelasteren «Hanne Knutsen» er bygget om til lagerskip, såkalt FSO, på Martin Linge-feltet.
"Hanne Knutsen"
Av .

Tidlig i byggeprosessen i Sør-Korea ble det klart at framdriften ikke gikk som planlagt. Høsten 2015 la Total fram overskridelser i Martin Linge-utbyggingen. Prisen var kommet opp i 34,8 milliarder kroner (2015-kroner). Oppstart ble samtidig utsatt til januar 2018.

I oktober 2017 var priset steget ytterligere, til 41,3 milliarder kroner. Den totale prisstigningen hadde vært på 42 prosent. Total forskjøv også produksjonsstart til første halvdel i 2019. Senere skulle det bli flere overskridelser og utsettelser.

Underveis i byggeprosessen viste Total til ulike årsaker for forsinkelsene. Noe hang sammen med at detaljprosjekteringer som Technip var ansvarlig for, gikk for seint, noe som igjen medførte konsekvenser for framdriften i byggearbeidene på Samsungs verft i Sør-Korea.

I tillegg ble det vist til at verftet prioriterte å få ferdige andre, større oppdrag, noe som gikk ut over Martin Linge-byggingen.

Seks døde i arbeidsulykke

1. mai 2017 var det en arbeidsulykke på byggingen av Martin Linge. Seks arbeidstakere omkom da en 32 tonn tung kran veltet og knakk på verftet Samsung Heavy Industries. I tillegg ble 22 arbeidere skadet.

Dette førte til at det ble en ny debatt om den mangelfulle sikkerhetskulturen ved de asiatiske verftene.

Equinor overtok

Martin Linge
Våren og sommeren 2018 ble Martin Linge-modulene gjennomgått ved verftet Rosenberg WorleyParsons i Stavanger mens de lå ombord i skipet «Black Marlin».
Martin Linge
Av .

Equinor (tidligere Statoil) overtok Martin Linge-prosjektet formelt 19. mars 2018. Dette skjedde etter at Equinor i november 2017 kjøpte Totals andel på 51 prosent i Martin Linge-feltet og overtok samtidig operatørskapet.

Handelen inkluderte også overtakelse av Garantiana-funnet på norsk sokkel. Her overtok Equinor operatørskapet med en eierandel på 40 prosent.

Total fikk 12 milliarder kroner for avtalen, mens Equinor fikk en skattefordel verdt over 8 milliarder kroner.

I mars 2018 kom prosessmodulene til Rosenberg WorleyParson i Stavanger. Her ble utbedringer foretatt, og modulene ble klargjort før utseiling til feltet. Det spesialbygde fartøyet «Black Marlin» fraktet modulene. Boligmodulen med helikopterdekk la til kai i Sandnes i april 2018.

Montering av plattformene

Martin Linge
I juli 2018 ble plattformmodulene løftet på plass på feltet.
Martin Linge
Av .

I juli 2018 seilte modulene ut til feltet. Her var totalt mellom 1500 og 2000 oljearbeidere i rotasjon for å fullføre det kompliserte oppkoblingsarbeidet.

Ved framleggingen av forslag til statsbudsjett for 2019, kom det fram at Equinor utsatte oppstart til første halvdel av 2020. Samtidig var overskridelsene nå kommet opp i 17,4 milliarder kroner (2018-kroner). Den nye prisen var anslått til 47,1 milliarder kroner. En økning på 59 prosent sammenlignet med utbyggingsplanen som ble vedtatt i 2012.

Deler av prisøkningen skyldtes også tekniske, regnskapsmessige bokføringer. Equinor hadde gjort en endring på føring av kostnader fra drift til investering som utgjorde vel 1,35 milliarder kroner, mens 3,6 milliarder var knyttet til gjenværende arbeid.

I forslaget til statsbudsjett for 2020 kom det fram at utbyggingen av Martin Linge-feltet sprakk med ytterligere 7,9 milliarder kroner. Utbyggingen ligger an til å koste over 56 milliarder kroner. Equinor satte seg mål om produksjonsstart i tredje kvartal 2020.

Høsten 2021 kom det fram at prisen for utbyggingen steg igjen. Denne gang til 63,091 milliarder kroner (2021-kroner). Dette gjør at kostnadene med utbyggingen er overskredet med over 100 prosent fra den opprinnelige summen på 31,434 milliarder 2021-kroner da prosjektet ble vedtatt i 2012.

De store kostnadsoverskridelsene har gjort Martin Linge-utbyggingen til en av de store økonomiske utbyggingsskandalene på norsk sokkel.

Produksjonen fra Martin Linge-feltet ble offisielt åpnet den 27. januar 2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen. Samtidig la Equinor fram at gode olje- og gasspriser trolig ville føre til at feltets investeringer ble nedbetalt allerede i løpet av 2022.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg