Elementærpartikkel, som ifølge standard elektrosvak teori er indirekte ansvarlig for at alle elementærpartiklene har masse. Litt forenklet kan man si at alle elementærpartiklene kan absorbere noe av energien som er assosiert med higgspartikkelen og dermed framstå som massive. Higgs-bosonet er elektrisk nøytral og har ikke spinn.

Ved det felles europeisk partikkelfysikk-laboratoriet ved CERN i Genève har en i flere år prøvd å påvise eksistensen av Higgs-bosonet. I juli 2012 kunne CERN annonsere at Higgs-bosonet var påvist ved ATLAS- og CMS-eksperimentene ved LHC-maskinen  (Large Hadron Collider).   Mange norske fysikere har deltatt i ATLAS-eksperimentet og har dermed bidratt til oppdagelsen av Higgspartikkelen.

Denne måten å forklare partikkelmasser på kalles gjerne higgsmekanismen, etter den britiske fysikeren Peter Higgs. Higgs  og belgieren Francois Englert (sammen med Robert Brout, som nå er død) foreslo denne forklaringa på partikkelmassene uavhengig av hverandre i 1964.  I 2013 fikk de Nobelprisen for arbeidet sitt.

Fra en teoretisk synsvinkel snakker en om higgsfeltet med flere komponenter, hvor den ene av disse komponenten svarer til higgspartikkelen. Tre andre svarer til massene til de tunge bosonene Z og W (ett med positiv og ett med negativ ladning). I tillegg kommer vakuumverdien til higgsfeltet som gir masse til alle elementærpartiklene, som leptoner og kvarker. Higgsfeltet er også indirekte ansvarlig for bruddet på symmetrien mellom materie og antimaterie som finns i Standardmodellen for partikkelfysikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.