Hetlesaken

Hetlesaken er en norsk kriminalsak.

I 1906 ble Henrik Andreassen Hetle funnet død ved Hetlestølen i Gaular, Sunnfjord. Naboen Mikal Gjertsen Hetle og dennes to sønner Ole og Matæus ble tiltalt for å ha drept ham. Ved dom av Bergenhus lagsogns lagmannsrett i 1907 ble Mikal og Ole Hetle kjent skyldige i overlagt drap; Matæus Hetle ble frifunnet. Mikal Hetle ble dømt til fengsel på livstid, mens Ole Hetle fikk 10 års fengsel. Begge ble løslatt på prøve i 1914, Mikal Hetle etter delvis benåding.

Den avsagte dommen ble kritisert, spesielt av prosektor dr. med. Ole Berner og forfatteren Hans Seland. Tre ganger ble det forsøkt å få saken gjenopptatt, men uten resultat. Den fjerde begjæringen ble fremsatt i 1931, året etter at Mikal Hetle døde.

Saken ble forelagt Den rettsmedisinske kommisjon. Den kom til at det «fra rettsmedisinsk synspunkt ikke foreligger tilstrekkelig grunn for den oppfatning at Henrik Hetles død er forårsaket av noen annen person tilføyd ytre vold, men at det heller ikke kan utelukkes at sådan vold kan ha medvirket herved». Begjæringen om gjenopptagelse ble forkastet av Gulating lagmannsrett 1939.

Ved kjennelse av et kjæremålsutvalg av den kommissariske Høyesterett i 1942 ble saken besluttet gjenopptatt. Ved dom i Gulating lagmannsrett i 1943 ble begge de domfelte frifunnet. Mikal Hetles arvinger og Ole Hetle fikk i 1944 erstatning av statskassen på henholdsvis ca. 58 000 og 4900 kroner. I 1959 fikk Ole Hetle av Stortinget en billighetserstatning på 50 000 kroner av statskassen, dessuten et årlig beløp på 5000 kroner for resten av levetiden.