Herøy (Nordland)

Øyene er lave og ligger stort sett på den velutviklede strandflaten som omfatter det aller meste av kommunen. Bare Vardøya, vest for Ytre Øksningan, som har berggrunn av granitt, strekker seg mer enn 100 meter over havet. Her ligger kommunens høyeste punkt på 119 meter over havet. Løsavsetninger av betydning er stort sett begrenset til de større øyene, og dyrkingsjorda utgjør mindre enn fire prosent av kommunens samlede areal.

Øyene i Herøy er bygd opp av omdannede kambrosiluriske bergarter (glimmerskifer og krystallinsk kalkstein) fra den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). På øyene i nordvest finner man magmatiske bergarter, vesentlig granitt, fra samme periode.

Som øykommune har Herøy et naturlig kystklima, med raske værskifter, og en variasjon av sval sommer og mild vinter.

Det er ingen egen meteorologisk målestasjon i Herøy som viser temperatur eller oversikt over nedbør. Høyeste målte temperatur de siste 60 årene i området, ble registrert ved den meteorologiske målestasjonen på Tjøtta i 2019, da termometeret krøp helt opp til 33,1 °C. Laveste temperatur i samme periode finner man ved målestasjonen Sandnessjøen – Sørra, som i 1966 målte –21 °C. Middeltemperaturen i området ligger på rundt 6 °C.

Årsnedbøren i området har i siste tiårsperiode ligget på rundt 1300 millimeter.

Etter andre verdenskrig har det skjedd en sterk sentralisering av bosetningen i Herøy til de store øyene sentralt i kommunen. Herøy har ett tettsted, administrasjonssenteret Silvalen som ligger på begge sider av Herøysundet mellom Nord- og Sør-Herøy. Kommunen har en tettstedsandel i befolkningen på 47 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Folketallet holdt seg relativt stabilt i 1930- og 1940-årene, men fikk så en nedgang (etter dagens kommunegrenser) som varte helt frem til like etter årtusenskiftet. Særlig var nedgangen sterk på 1960-tallet. Herøys befolkning nådde sitt laveste nivå i 2010 med 1618 innbyggere, 52 prosent lavere enn i 1950. Tilbakegangen skyldes fraflytting av de mange mindre værene i vest, et mangelfullt lokalt sysselsettingstilbud og en betydelig utflytting fra kommunen, særlig av ungdom.

I tiårsperioden 2012–2022 økte imidlertid kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,66 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet.

Næringslivet er i stor grad bygget opp omkring fiske og havbruk. En stor del av arbeidsplassene har direkte eller indirekte tilknytning til disse næringene. Tidligere var fisket i stor utstrekning kombinert med jordbruk, men sistnevnte har i dag mer beskjeden betydning. I alt utgjør primærnæringene 16 prosent av Herøys arbeidsplasser (2021).

Fisket drives både i lokale farvann, på bankene og i Lofoten og Finnmark. Fiskeflåten består for det meste av sjarker under 40 fot, samt en del line- og garnbåter. Fiskebåtene hjemmehørende i Herøy ilandførte i 2021 totalt 1488 tonn fisk, til en førstehåndsverdi på 18,3 millioner kroner, klart mest torsk og liknende arter. Noe under halvparten av dette ble ilandført til fiskemottakene i kommunen. Herøy var en av de første kommunene som satset på havbruk, og fiskeoppdrett har etter hvert fått stor betydning, med flere anlegg på ulike steder i kommunen.

Jordbruket er i vesentlig grad basert på storfe- og sauehold. I 2020 var det 25 gårdsbruk i drift i kommunen.

Av Herøys arbeidsplasser i 2021 var 18,6 prosent tilknyttet industrien. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet samt kraft- og vannforsyning er andelen på 23 prosent. Industrien avspeiler fiskets og havbrukets betydning i kommunen, og over 80 prosent av de sysselsatte i industrien er tilknyttet næringsmiddelindustri (særlig fiskeforedlingsanlegg), ti prosent i tekstilindustri (blant annet reparasjon av fiskeredskaper) og ni prosent i verkstedindustri (blant annet mekaniske verksteder og slipper). Største industribedrift i kommunen er Mowi (tidligere Marine Harvest) med anlegg for slakting og foredling av fisk på Hestøya.

Av Herøys bosatte yrkestakere i 2021 hadde 19 prosent arbeid utenfor kommunen. De fleste av disse finner man i Alstahaug, og til en viss grad i de øvrige kommunene på Helgeland.

De største øyene i Herøy er bundet sammen av broer. Hovedveiforbindelsen gjennom kommunen er fylkesvei 828. Denne går vestover fra tettbebyggelsen Bjørn i Dønna kommune i nord, over Åviksundet og til øya Staulen i Herøy. Fra Staulen går veien over en rekke øyer sørover til Nord-Herøy og Sør-Herøy til ferjestedet Flostad. Herfra går det bilferje til Austbø på Altra og Søvika ved fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland») på Alsta i Alstahaug kommune. En arm av fylkesvei 828 fører nordvestover til det tidligere ferjestedet Engan på Nord-Herøy. Ferjeforbindelsen til Engan ble nedlagt i 2005.

Fra fylkesvei 828 går det veier til øya Tenna i sør (fylkesvei 161), Øksningan i vest (fylkesvei 166) og Seløy i nordvest (fylkesvei 165). Fra Flostad er det ellers bilferjeforbindelse med de største øyene vest i kommunen, Brasøy/Prestøy og Husvær (fylkesvei 168).

Hurtigbåtforbindelsen mellom Sandnessjøen og Vega har anløp i Herøy: Herøy fergekai på Flostad, Tennvalen, Brasøy, Husvær og Sandvær.

Det vurderes å erstatte ferjesambandet Flostad–Brasøy med bro, og i et langsiktig perspektiv er det også planer om å gi kommunene Herøy og Dønna fastlandsforbindelse gjennom undersjøisk tunnel. Statens vegvesen presenterte denne løsningen i en konseptvalgutredning i 2015, og Fylkestinget i Nordland har vedtatt å se nærmere på planene i et 30-årsperspektiv.

Herøy hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn.

Herøy kommune tilsvarer soknet Herøy i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Herøy til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Herøy ble opprettet som egen kommune i 1864 ved utskilling fra Alstahaug. Kommunen besto da også av midtre og søndre del av øya Dønna og øyene vest for denne. Midtre del av Dønna med øyene utenfor ble i 1917 skilt ut som egen kommune, Nordvik. Etter utskillingen utgjorde Herøy 61 kvadratkilometer og hadde 2555 innbyggere.

I 1962 ble søndre del av øya Dønna overført fra Herøy til den nye Dønna kommune, og i 1965 fikk Herøy sine nåværende grenser da øyene lengst vest i det daværende Alstahaug (Brasøy/Prestøy, Husvær, Sandvær med flere) med i alt 461 innbyggere ble overført til kommunen.

Herøy har vært bebodd siden forhistorisk tid. I Sør-Herøys del av kommunesenteret Silvalen ligger Herøy bygdesamling på prestegården. Samlingen utgjør en avdeling av Helgeland Museum.

Det har blitt hevdet at Petter Dass ble født på Nord-Herøy, men dette er usikkert. Noen kilder hevder at han var født på Dønna eller i Alstahaug.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre oppvoksende gull årer, den midterste nedsenket, mot en blå bakgrunn; symboliserer båtmannskap.

Om navnet, se Herøy, kommune i Møre og Romsdal fylke.

• Nordland
• Helgeland